Tegneren, illustratøren, designeren, forfatteren, scenografen, regissøren, skuespilleren, maleren, trekunstneren – ja, hva var det egentlig Helge Ness ikke var? Han kan trygt kalles multikunstner, og fire år etter sin altfor tidlige død, ble han lørdag hyllet og minnet på flere arenaer og scener.
Først på formiddagen, med åpning av utstilling med hans arbeider på biblioteket. Så med ny utstillingsåpning i Aukrustsenteret på kvelden – der tegninger, malerier og treskulpturer stilles ut på et sted alle vet stod hans hjerte spesielt nær.
Deretter gjennom en kulturforestilling for fullsatt Flåklypasal i Aukrustsenteret, der de rundt 130 i salen også fikk med seg en stor finale, hvor rådmann Erlings Straalberg på vegne av Alvdal kommune delte ut den høythengende Einar Steimoeggens minnediplom post mortem til Helge Ness, for måten han gjennom sitt liv og virke fremmet Alvdals særpreg på i et kulturhistorisk perspektiv.
Mer enn 40 år med mangfoldig kunst
Gunn Hvamstad sa i forbindelse med åpningen av de to utstillingene at her reflekteres en over 40 år lang karriere med mangfoldig og variert kunst.
Utstillingene er blitt til gjennom et samarbeid mellom Alvdal kommune – kulturkontoret og biblioteket, Aukrustsenteret og Helges minnefond – og ikke minst Helges enke, Berit, som har vært med og plukket ut materialet som nå stilles ut.
Spekteret er vidt, og inkluderer også illustrasjoner fra de tre egne bøkene han ga ut – «Jutulhogget» (utgitt 1978), «Trym reinsbukken» (1979) og «Arken på det grøne fjellet» (1980).
Bare ett av bildene som er stilt ut er ikke laget av ham sjøl – det er et portrett av Helge av Ulf Roger Nilsen.
Festkveld med glimt i øyet
Ingrid Vollan ledet forestillingen i Flåklypasalen etterpå – minner om streker og bilder.
– Helge var så mangt for så mange, mens først og fremst var han seg sjøl i alt han gjorde, sa Ingrid Vollan.
Hun tegnet et bilde av en person som var allsidig som få som kunstner og som var rotfestet til folket og bygda.
Helges kollega gjennom 27 år, Per Roar Øian, sa det også veldig godt. Det var noe trygt og trivelig med Helge bestandig. De kunne sitte timesvis side om side og jobbe i stillhet. Det behøvde ikke å bli sagt ett ord. Likevel var det så trivelig.
– Sjøl trauste alvdøler forstår seg på kunst når det er ekte, sa Berit Margrethe Kjølhaug da hun beskrev et langt og godt samarbeid med Helge på sal og scene i ulike roller og funksjoner.
Hel ved
For Helge Ness var ekte. Han var hel ved. Lun og oppmerksom. Snill og omtenksom.
Det var aldri noe tull. Enda det var mye tull. Enda det stort sett var bare tull. Helge tok humor på alvor. Det var derfor det bestandig ble så artig.
Slik blir han husket, og slik ble han minnet i Flåklypasalen lørdag kveld. Fortjent og fornøyelig.