FOREBYGGING: Folkehelsearbeidet blir uhyre viktig framover framholdt enhetsleder for PRO, Gunveig Eide. Foto: Randi Nørstebø.

– Samhandlingsreformen er en tillitserklæring til kommunene, mener rådmann Erling Straalberg. Kommunen informerne innbyggerne om konsekvenser for Alvdal i en glissen Flåklypasal onsdag kveld.

Bare 26 alvdøler hadde tatt turen til Aukrustsenteret for å høre kommunen legge fram informasjon om samhandlingsreformen onsdag kveld. Kort sagt går samhandlingsreformen ut på at kommunen skal ta mer ansvar for forebygging og behandling av innbyggerne sine.

Eldrebølgen tvinger fram reformen

– Samhandlingsreformen vil prege samfunnet vårt innen alle områder framover, innledet rådmann Erling Straalberg. – Kort sagt går den ut på at noen oppgaver skal overføres fra sjukehusene til kommunene, samtidig som kommunene skal ha økt fokus på helsefremmende arbeid, sa rådmannen og skisserte grunnen til at en slik reform tvinger seg fram:

I 1950 var det sju arbeidstakere per pensjonist. Hundre år senere er det kun 1,7 arbeidstakere per pensjonist. Tallene hadde han fra sjukehusdirektør i Sykehuset Innlandet Morten Lang-Ree. – Videre vil det være slik i 2035 at hver tredje grunnskoleelev her i landet må ta sikte på å jobbe med helse og omsorgstjenester for å dekke behovet. Utfordringen er ikke bare nasjonal, men også global, sa Straalberg.

Tillitserklæring til kommunene

– En kan velge å se på dette som økte arbeidsoppgaver. En kan også velge å se på reformen som en stor tillitserklæring for kommunene, og det velger jeg, sa rådmannen.

Rådmannen understreket at gulrota for kommunene er at dersom de er gode på forebygging vil regningen for behandling bli lavere.

– Det viktige her er at pasienten skal være på det beste effektive omsorgsnivået. – Kanskje vi må tenke nytt. Er det nødvendigvis slik at god omsorg for unge pleietrengende er mindre institusjonalisering mens god omsorg for de eldste pleietrengende er mer institusjonalisering, spurte rådmannen og siktet til HVPU reformen. – Hjemmetjenesten vil få en nøkkelrolle i framtida, sa Erling Straalberg.

Sykehusregning sendes kommunen

– Fra 1. januar i år vil det være slik at 20 % av regningen for sjukehusbehandlingen sendes kommunen. Det vil også være slik at 24 timer etter at pasienten er definert som utskrivingsklar fra sykehuset, så vil taksameteret begynne å løpe, forklarte Straalberg. Da sendes regningen til kommunen. Derfor må kommunene ha et godt apparat for å ta i mot pasientene fra sykehusene. Og kommunene må samarbeide om dette mottaksapparatet.

For Alvdal er ikke behovet for rehabiliteringsplasser så stort per i dag. Det var mellom 0,2-0,3 sengepost for i fjor. – Men behovet vil nok øke, trodde rådmannen.

Bekymret for sjukehusenes rolle

Det var ikke mange innvendinger fra salen denne kvelden, men tidligere kommunelege Rolf Langen understreket at det var viktig at kommunene ikke ble overkjørt av sjukehusene med hensyn til definisjonen på når en pasient er utskrivingsklar, og at det er viktig å mobilisere fagfolk i kommunene for å definere dette. Johnny Hagen uttrykte også bekymring for sykehusenes rolle i definisjonen av når en pasient skal overføres til kommunene.

– Fra sentralt hold er det understreket at kommunen og sjukehuset skal være likeverdige parter, understreket Erling Straalberg. – Dessuten, dersom det ikke finnes noe tilbud til pasienten i kommunen, må pasienten bli liggende på sjukehuset. Det er viktig at ingen slipper tak i pasienten før en annen har tatt over ansvaret, la rådmannen til.

Folkehelsefokus

– Alvdal har hatt godt fokus på forebygging i lang tid, sa enhetsleder for PRO, Gunveig Eide og skrøt blant anna av arbeidet med Trygge Lokalsamfunn som ble satt i gang av pionerene Olav Wagenius og Rolf Langen på nittitallet. Det var et samarbeid mellom feieren og kommunelegen som ved små grep gjorde alvdalssamfunnet tryggere. Blant annet var det i denne perioden det ble innført rutinen med å bare strø halve fortauet, slik at eldre kan støtte seg på sparken i stedet for at den lugger på strødd vei. Forebygging er generelt vanskelig å måle men dette fører til færre lårhalsbrudd.

Gunveig Eide løftet fram tilbudene som allerede finnes i kommunen og som er viktige i dette arbeidet, som Frivillighetssentralen, prosjektet Trygge Lokalsamfunn, prosjektet Sans og samling og Livsgnisten. – Det er bare 8-10% av folkehelsa som beror på helsevesenets innsats. Resten kommer fra andre innstanser, for eksempel barnehager og skoler og teknisk sektor, sa Gunveig Eide.

Alvdal Friskliv et sjumilssteg

– Alvdal Friskliv er et sjumilssteg for folkehelsearbeidet i bygda, sa Eide og ga stafettpinnen over til styremedlem for Alvdal Friskliv Valborg Ligård som fortalte om planene til treningssenteret framover. – Tre av fire i salen her i dag bruker frisklivsenteret. Kanskje målet skal være at tre av fire i enhver forsamlig i Alvdal bruker Alvdal Friskliv, sa Ligård. Brukerne per i dag favner alle grupper og senteret planlegger å ha enda mer fokus på grupper som allerede er sjukmeldt eller står i fare for å bli det. Senteret vil også få inn fysioterapikompetanse og vil i nær framtid tilby tjeneste med personlig treningsveileder.