Klikk klakk bortover gangen på Plass-skula, min aller første jobb - dæ va utplassering i åttende. Ei voks nørre centi de dagan der. Låten tå hælan mine som small så lekkert mot nybone gølv, ei syns den slengte mei rett inn i voksenvæla. Spilte ingen rolle om ærbe va ulønna.

Kunne itte begripe re, de kunne itte gå an at n Helge itte va mer? Så djupt sørgeli de enn æ; slik æ re. Og like så spesiell som han va da han levde, like så ufatteli æ re at han no æ borte.

Vi vart så smått tynnar og lenger, og sommern sekstini vart sakte kaldar og kortar. Vi hadde fått strekkbukser og pologensere og ungdomsskula venta. Vi snudde ryggen tæll barneskula, fræste næ bakken, føk over den vesle kloppa over Kvennbekken, fosj forbi Grindegga, og der låg a. Ungdomsskula vår.

Våren i Alvdal va en langvarig periode mellom nesnalobber og flippflopper som vi hutra oss gjennom for dæ vi ville ha på oss tynnklæa vår! Den minte i grunn lite om våren vi kunne læsa om i Ola Ola Heia-bøken våre på skula. Men den va kall på en ansjles måte enn vintern, og nydelen og grønn når bjørka fekk ørsmå musører utti juni.

De vart høgtid i stua heme når n fatter rev mæ seg storboka og strøk næppå åt n Ola Graneng for å få ti TV. Som så mange stann va re han som satt på pengepungen, og utover på sekstitalet bynte n å skjønne at vi måtte ha fjernsyn, sea vi låg midt i væla og måtte føl mæ på kerr som gjekk for seg i utkantan.

Yndlingsbutikken vår va sjølsagt Tømte! Den lå rett næafor kjerkja og inne der rusla n Tømte sjøl rundt og solgte sko mæ små stille smil. Frua va like mild og hadde full oversikt over alle jålesakan- som vi va mest intressert i. Hadde re kømme nå nytt vi kunne snuse på? Vi visste itte at vi trengte røde Jane Helendeodorantspraybokser før vi så røm! Naturlig nok ville vi veldig gjerne vør ”ungdommelig og frisk”!

Fast hæljesyssel i familien Vollan i mange år på søttitalet va FOTBÅLLN. De tør vør kjent at Alvdal va høgt oppe i divisjonan i sin glansperiode. Og heme sjå oss va re Kevin Killi Keegan og George Best Thoresen for alle penga. Foreldran våre va va ruskete engasjert å to mer enn gjerne sin tørn for Alvdalsfotbålln.