POSITIV: Bondelagsleder Arne Johan Bergebakken har tro på Alvdalslandbruket. Foto: Randi Nørstebø.
– Landbruket er kanskje den viktigste næringa i bygda, mener leder i Alvdal Bondelag, Arne Johan Bergebakken. Han tror rekrutteringen er den største utfordringen bøndene i bygda står overfor.
Landbruksoppgjøret er i havn og Alvdalssauene sendt til fjells da Alvdal midt i væla møter lederen i Alvdal Bondelag, Arne Johann Bergebakken på hjemgården på Brandvold. Bruket til Bergebakken har 16 mjølkekyr, en gjennomsnittlig besetning i Alvdal. Bergebakken har ledet det 167 medlemmer store lokallaget i fem år.
Bondelagslederen mener det er viktig å forklare storsamfunnet at bonden trenger en anstendig lønn. Bonden har sjølsagt både krav og rett på å ha fri, sier han, men mener lønna blir lav: – En vanlig bonde her i bygda har timesbetalt langt under det avløseren får. Timeslønna for Alvdalsbonden er ikke engang tresifra, tror Bergebakken.
Maten må koste
–Det ser jo ut til at alle må ha mat… Storsamfunnet må skjønne at mat i Norge ikke er så dyrt. Vi må ikke glemme å se prisene i forhold til inntektene, understreker mjølkebonden. Men Bergebakken er slett ikke ute etter å kritisere noen, og skjønner godt at folk vil ha billig mat. Men han ønsker større forståelse for at landbruk i Norge koster:
–Maten må koste noe. Bønder skal også betale regninger. Lønnsystemet til bonden er et glidelåssystem. Og glidelåser bør smøres. Det er veldig mye som henger sammen. Når for eksempel bensinprisene går opp, eller timesprisen for en som du trenger å ha timesavtale med går opp, så kan ikke du som bonde skru opp prisene tilsvarende. Alt er avtalefestet, understreker Bergebakken.
Bergebakken mener det er viktig å huske på bøndenes viktighet i bygda. Som primærnæring er bonden opphavet til mye av næringsaktiviteten som foregår i Alvdal. I tillegg ønsker folk et kulturlandskap. – Folk vil gjerne ha hytte i nærheten av setertraktene i Alvdal, poengterer han.
Rekruttering
Den største utfordringen for bønder er rekrutteringa. Det at det alltid må være noen som vil drive videre. Men i Alvdal er det stort sett ikke noe problem. Likevel er tallene nedslående informasjon: – For tjue år siden var det rundt hundre mjølkeprodusenter i Alvdal. Nå er det rundt 50-60 igjen. Noen av disse tallene skjuler at det blir større enheter. Men det betyr også at noen gir seg, sier Bergebakken.
Likevel har Arne Johan Bergebakken tro på at landbruket i Alvdal vil klare seg bra. – Da er det viktig at brukere er positive, slik at det smitter over på generasjonen under. Det er et stort ansvar å ha gård, understreker Arne Johan Bergebakken som fikk dette rådet da han selv sto på terskelen til å ta over: «Vær nøyaktig og vær ikke redd for å ta natta til hjelp».