YPPERLIG KALDT: Forskere fascineres av de lave temperaturene på Tron. Kjersti Gisnås og Tobias Hipp fra UiO leser av temperaturmåler på Flattron. Foto: Randi Nørstebø.
– Tron er helt ypperlig for forskning på klima og permafrost. Forskere fra Universitetet i Oslo satte for tre år siden ut måleutstyr på ulike steder på Tron. Kameramysteriet i Tron er dermed løst.
Alvdal midt i væla skrev i sommer om et merkelig kamera i Tron. Nå er kameragåten løst. Det var slettes ikke spionkamera, men målekamera for forskere ved Universitetet i Oslo. – Vi synes det er litt morsomt at ingen har stusset på alt utstyret før, smiler PhD-student ved Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo (UiO), Kjersti Gisnås.
I tre år har forskerne holdt nøye øye med værforholdene på Tron. Prosjektet går ut på å øke kunnskapen om betingelser for permafrost i Sør-Norge. Dataene de samler inn er viktige bidrag i klimaforskningen. Målingene gjør det mulig å se hvordan klimaet endrer seg, forteller forskerne.
Lettvint med bilvei
– Forskningen er en del av prosjektet Cryolink finansiert av Norges Forskningsråd, og kort fortalt går det ut på å kartlegge bakketemperaturer og utbredelse av permafrost på Tron og andre utvalgte områder i Øst-Norge, forteller Gisnås. Tron er velegnet fordi det går bilvei helt opp i permafrostområdet. De andre stedene de driver tilsvarende feltundersøkelser er på Jetta ved Vågå og Juvvass.
Prosjektet er egentlig i ferd med å avsluttes fra Universitetets side, men forskerne håper på økonomisk støtte slik at det er mulig å fortsette målingene. – Det er mer interessant jo lenger man kan registrere temperaturene, sier Gisnås.
Permafrost
På Trontoppen regner vi med at det er 80-90 meter med permafrost, forteller Tobias Hipp fra Tyskland. Han har valgt seg ut Norge for doktorgradsarbeidet sitt. Til våren disputerer han ved UiO, blant annet på forskningen fra Tron. – Forholdene her er gode. Både i Norge og her på Tron. Ellers forgår slik forskning gjerne i Alaska og i Sibir, forteller Phd-stipendiaten. Et av borehullene i Tron går 30 meter ned i bakken. Temperaturmålere er installert på ulike dybder, og registrerer temperaturendringer fra bakkeoverflaten og nedover.
Temperaturen i lufta og snøen blir også målt, og er interessant både for å registrere snødybde samt snøens isolasjonsevne. Trontoppen er ett av de kaldeste stedene i østlandsområdet. Det gjør at den nedre grensen for permafrost går relativt lavt her. Permafrost finnes et godt stykke nedover Tronfjellet, men ikke helt ned til Flattron.
Det mystiske kameraet
– Kameraet som ble obsertvert i Tron er et automatisk kamera som tar bilder en gang om dagen og lagrer disse bildene. Disse bildene bruker vi til å få måle snødybde og hvor lenge snøen ligger Tron. Snø har viktig innflytelse på permafrosten. Hvis det er lite snø blir bakken mye kaldere i løpet av vinteren, mens mye snø isolerer bakken fra lufta og sørger for varmere jordtemperatur, forklarer Tobias Hipp.
Måleapparat i Tron
I Tron er det nå tre borehull. Ett ned til 30 meter og to på 10 meter som måler jordtemperaturen. I tillegg er det en stor værstasjon på Trontoppen som måler lufttemperatur, luftfuktighet, vindhastighet og stråleaktivitet. Alle disse dataene blir registrert direkte på forskernes kontorer i Oslo. – Disse dataene er viktige når vi analyserer det generelle klimaet på Tron og sammenligner det med de andre målestasjonene på Juvass og Jetta, sier Tobias Hipp.
Hva er permafrost?
– Permafrost betyr at bakken, både fjell og jord er frosset i minst to år. Om sommeren tiner det øverste laget og på Tronfjell tiner de øverste 10 metrene, forklarer Tobias Hipp. – Men under disse ti øverste metrene er det alltid under frysepunktet. – Dersom klimaet endrer seg og blir varmere vil jorda tine dypere og dypere ned hver sommer helt til permafrosten til slutt opphører, sier Hipp. Permafrost er viktig fordi det stabiliserer bratte fjell. Det kan være viktig å vite hvordan jorda tiner når en for eksempel planlegger veibygging, forklarer Hipp. – Vi samarbeider med forskere i Alpene og Canada. Sammen med disse skal vi finne ut hvordan klimaet forandret seg i fortida og hvordan det kan forandrer seg i framtida, forteller Tobias Hipp.
Små variasjoner
Hva har dere funnet ut?
– Det har vært små endringer i temperaturen, men det er veldig små variasjoner. De siste par årene har egentlig vært kalde, forteller Tobias Hipp kledd for mange timer i vind og uvær på Tron denne formiddagen. Ull på toppen og Goretex på resten er vanlig bekledning for permafrostgjengen.
FROSTMÅLER: Kjersti Gisnås, Tobias Hipp og Sebastian Westermann sjekker en av stasjonene på Flattron, kalt i-Button stasjon. Den måler temperaturer både i lufta, på bakkeoverflaten og gjennom snødekket.