Leder i Nei til EU, Kathrine Kleveland, møtte et trettitalls alvdøler da hun besøkte Aukrustsenteret for å snakke om handelsavtalene TISA og TTIP. Hun er åpen for at det er behov for avtaler som standardiserer handel mellom land, men hun frykter disse to gigantiske avtalene gir for mye makt til de multinasjonale selskapene og for liten demokratisk kontroll. I tillegg er hun bekymret over hemmeligholdet rundt forhandlingene og folks manglende kunnskap om hva avtalene innebærer.
– Det er flere som burde være interessert og til dels bekymret for hva disse avtalene går ut på, sier hun.
Velferd på internasjonalt anbud
TISA-avtalen er en avtale om handel med tjenester mellom 50 land. Nei til EU mener målet med TISA er å gi de store internasjonale selskapene tilgang på hele tjenestemarkedet. Regjeringen har sagt at offentlige tjenester ikke skal inngå i TISA, men Kleveland understreker at alle velferdstjenester som har private tilbydere skal inngå, og da står nesten bare politi, rettsvesen og domstol igjen.
Skrekkscenarioet til Kleveland er at Cola eier kantina på sjukehuset, McDonalds eier kantinene på grunnskolene, en brasiliansk eiendomsmagnat eier sjukehjemmene og et filippinsk helseforetak drifter eldreomsorgen. Hun tror ikke det vil gå så langt, men hun mener det er mulig. Dessuten vet vi ikke hva avtalen faktisk inneholder siden hele prosessen er lukket.
– Det hemmeligholdet bekymret oss i hvert fall. Selv ikke de folkevalgte får den informasjonen de ønsker, sier hun.
I tillegg ligger det i avtalen at den skal være irreversibel. Når noe er liberalisert skal det ikke være mulig å stramme inn reguleringer i etterkant.
–Det er det som er det aller mest bekymringsfulle sett med mine øyne.
Genmodifisert mat og mulighet til å saksøke stater
TTIP-avtalen mellom EU og USA er også irreversibel og omhandler en rekke tema, fra fri handel av jordbruksvarer til private selskapers rett til å saksøke suverene stater. Norge vil merke avtalen gjennom EØS-avtalen.
– Men vi vet ikke hvordan vi vil bli tilknyttet TTIP, sier Kleveland.
Hun er bekymret for mange deler av TTIP. Blant annet er det et krav fra USA om at EU åpner for genmodifiserte matvarer. Nei til EU mener også det er udemokratisk at et multinasjonalt selskap kan saksøke land som truer selskapets framtidige fortjeneste. Som eksempel viser hun til at Phillip Morris har saksøkt Australia i forbindelse med nye røykelover.
Kleveland understreker at Nei til EU ikke er alene om å være skeptisk til TTIP-avtalen. Alle fra Donald Trump og kjendiskokk Jamie Oliver til FN og Angela Merkel har kommet med kritikk.
–Det er mange som er kritiske, sier hun og håper hun kan vekke flere til å tenke over hva avtalene vil bety for Norge.
– Ved å være kritiske så kan vi i det minste være med å gjøre avtalen bedre, sier hun.
FAKTA
TTIP og TISA
• TTIP står for Transatlantic Trade and Investment Partnership og er en frihandelsavtale, som USA og EU har forhandlet om siden 2013. De mulige konsekvensene vekker bekymring.
• TTIP tegner til å bli verdens største regionale frihandelsavtale. Den kan bli en mal for lignende avtaler i framtiden.
• TTIP vil ha stor innvirkning på Norge gjennom vårt EØS-medlemskap. 80 prosent av Norsk eksport går til EU og USA.
• Partene i TTIP er USA og EU. Norge er ikke en del av forhandlingene, siden vi står utenfor EU.
• TTIP vil fjerne tollbarrierer og andre økonomiske hinder for å stimulere økonomisk vekst i USA og EU.
• TISA (Trade in Services Agreement) er en flerstatlig avtale om handel med tjenester som forhandles mellom 50 WTO-medlemmer. Forhandlingene springer ut av manglende fremdrift i forhandlingene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) og av at ministrene i 2011 ba WTO-medlemmene vurdere alternative måter å oppfylle Doha-mandatet på.