– Vi har hatt en god debatt og det er sagt mye bra, oppsummerte ordfører Johnny Hagen (Ap) da kommunestyret torsdag enstemmig vedtok Alvdal kommunes 2018-budsjett på høyst udramatisk vis.
Budsjettet ble akkurat slik formannskapet vedtok det i sitt forrige møte – da de behandlet det for andre gang.
Eneste endring ble påplussingen av 400 000 kroner i støtte til Aukrustsenteret.
Små problemer
– Budsjettet for 2018 har jeg små problemer med, sa Arne Dagfinn Øynes (Krf), som var førstemann ut da de fem partiene fikk hver sine fem innledningsminutter i kommunestyrets budsjettdebatt.
– Men det er skjær i sjøen, særlig utover i økonomiplanperioden, påpekte Øynes videre og røpet tro på framtida for ei lita bygd som Alvdal, og at det skal være mulig å serve innbyggerne med det tjenestene kommunen skal innenfor de rammene staten gir.
Samtidig var han bekymret over akkkurat det – utviklingen av rammebetingelsene.
– De rammene vi setter, setter vi ikke bare sjøl. De er til en viss grad styrt ovenfra. Jeg ser ikke på staten som gud, men en kan av og til lure på om de opptrer slik, sa Øynes.
Han siktet spesielt til forslaget om å fjerne eiendomsskatten på blant annet kraftverk og tilhørende installasjoner.
Gjør det vanskelig
Mari Kveberg (Ap) var neste representant ut, og hun var heller ikke spesielt imponert over rammene kommunen får.
– Jeg kan ikke huske det noen gang har vær så dystre utsikter framover. Det virker som regjeringa med vilje gjør det vanskelig for oss å stå alene, sa hun.
– Når det gjelder 2018-budsjettet har vi hatt flere runder på det uten å finne noen store innsparingsmuligheter. Budsjettet ser greit ut, men det er åpenbart lavere overføringer til fond enn vi ønsker oss, sa Kveberg og henstilte til at et eventuelt overskudd i 2017-regnskapet for Alvdal kommune i sin helhet avsettes til fond.
– Vi vet også at så fort vi har vedtatt 2018-budsjettet må vi så snart som mulig på nyåret starte budsjettprosessen for 2019. Jeg forventer at det blir en enda hardere jobb enn for 2018.
Måtte komme
Jan Sagplass (H) fulgte opp med å skryte av arbeidet som er gjort med 2018-budsjettet, både administrativt og politisk.
Han mente budsjettet hadde i seg mye som er bra for bygda, og pekte blant annet på økt legeressurs og styrking med logoped.
– Så blir det spennende å se hvor vi står neste år, når skolen er i gang. Det gjenstår om vi poltikere finner pengene som skal til, sa Sagplass og syntes forøvrig den borgerlige regjeringen fikk vel mye negativ omtale i budsjettdebatten.
– Det er sjølsagt vanskelig å omtale reduksjoner positivt, men omstillingene som skjer er nødvendige og ville kommet uansett, uavhengig av hvem som sitter i regjering.
– Jeg synes de har gjort en god jobb, sa Sagplass og pekte på lav arbeidsledighet og stopp i nedbyggingen av landbruket som eksempler på vellykket politikk.
Gode tjenester
– Det er trangt og ikke stort spillerom. Det er det stor enighet om. Vi må sende en takk til administrasjonen, det er nøysomme og flinke folk som får det til. Det har vi kultur for i Alvdal. Det handler om å bruke de ressursene vi har på en best mulig måte, sa Olov Grøtting (Sp).
– Det viktigste for folkevalgte er at vi vi leverer gode tjenester til våre innbyggere når det gjelder barnehager, skoler, helse, eldreomsorg og TFF. Det e viktig for enkeltmennesker som trenger tjenestene, emn det er også viktig totalt sett for kommunens omdømme og for om folk kan tenke seg å bo her, fortsatte hun.
Ikke komfortabel
Siste representant ut var Sigmund Kveberg Paaske, som har gått fra å representere Venstre til å bli uavhengig siden sist.
– Jeg er ikke komfortabel med et budsjett med så små marginer som dette, og hadde gjerne sett at vi kunne avsatt mer til fond enn vi får til. Derfor støtter jeg også Mari Kvebergs forslag om å avsette et eventuelt 2017-overskudd for kommunen i sin helhet til fond, sa Kveberg Paaske.
Ingen endringer
I ordskiftet rundt mer konkrete saker var politikerne innom både næringsutvikling og næringsmedarbeider spesielt, Alvdal vei, avhending av kommunale bygninger når nyskolen står klar, svømmehallens framtid og ikke minst opprettelsen av et vedtakskontor – som et tidligere vedtatt og viktig element i den gjennomførte omorganiseringen av pleie, omsorg, rehabilitering og helse.
Men dette var ikke dagen for nye forslag, og debatten bar preg av at det var et politisk kollegium som hadde tatt de økonomiske realitetene innover seg, og som allerede har flyttet fokus mot neste år og åra etter der igjen, når det forventes enda større utfordringer.