Hun vet hva hun snakker om, etter 36 år som sokneprest i Alvdal og før det 7 år i tilsvarende stilling i Berlevåg på kysten av Øst-Finnmark.
– Det er bedre å være prest på et lite sted hvor du kjenner folk og de kjenner deg. I en storby er det ikke sånn, der vet folk flest knapt hvem presten er.
Kari Holte forteller at hun stortrivdes i Berlevåg, og at årene der formet henne som prest. Samspillet mellom kystfinnmarkingenes lynne og hennes eget bidro sterkt i denne prosessen. Også alle oppgavene hun fikk som fersk prest ble lærerike, blant annet sterke møter med mennesker i ulike krisesituasjoner.
– Det ble litt rolleforvirring da jeg kom som sokneprest der. Det er mange forventninger til en prest, og minst like mange til prestekona. Så når jeg kom som enslig kvinne fikk jeg skape min egen presterolle, og det passet meg bra. Finnmarkingene taklet det også fint, også læstadianerne.
Julebudskap?
– Nei, det er ikke noe som heter «julebudskap», sier Kari Prest. (Ja, det er det hun kalles i Alvdal).
– Budskapet fra Bibelen er det samme hele året. Kjernen i evangeliet er at Gud viser seg for menneskene som et barn, liten og sårbar. Vi blir sett av Gud, og vår respons på det må være at vi ser hverandre. Vi må se det beste i andre mennesker, også i innvandrere og fremmede, og ikke mistenkeliggjøre noen.
– Det er mye snakk om asylbarn for tiden. Husker vi på at Josef, Maria og Jesus også var flykninger og fredløse? De måtte flykte til Egypt fordi kong Herodes ville at alle guttebarn skulle drepes. Betyr det noe for Norge i dag, som et kristent land? Jeg bare spør.
Roe ned i adventstida
Kari Prest vil gjerne minne oss om at adventstida kan være vel så vanskelig for ensomme mennesker som jula.
– Vi får jo ustoppelige påminnelser om at vi skal glede oss, og høye forventninger skapes. Dette kan være tungt når virkeligheten ikke blir som vi håpet, og de som sliter med sorg og savn er ekstra sårbare i denne tida. Det er viktig med omsorg i jula, men minst like viktig i den lange adventstida og resten av året. Blomster til jul er hyggelig, men en bukett som kommer uventet på en vanlig hverdag kan varme enda mer.
–Vi må ta oss mer tid til å se og besøke hverandre, og kutte ned på antall kakesorter og vaske litt mindre. Vi må prøve å prioritere annerledes og roe ned alt ståket vi driver med, oppfordrer Kari.
– Kan vi spørre hvordan din jul er?
– Jeg er vanligvis alene på julaften, og det synes jeg er bare deilig. Mange tror det er trist å være alene på julaften, så jeg har fått en del reaksjoner på dette i årenes løp. Men nå har folk skjønt at jeg liker det sånn. Det er jo forskjell på det å være alene og det å være ensom, og om det er selvvalgt eller ikke. For øvrig kan man jo være ensom når man er omgitt av andre også.
Snart pensjonist
Kari Holte har nå sagt opp stillingen som sokneprest i Alvdal, og blir pensjonist 1. november neste år. Men arbeidsledig høres det ikke ut til at hun skal bli.
– Jeg er en historiefreak, og nå skal jeg endelig få tid til å boltre meg i historie-prosjekter. Jeg har mange tanker om aktuelle temaer, røper hun.
– Det finnes mange gode bøker om vår lokale historie, men de fleste konsentrerer seg om avgrensede temaer. Jeg vil samle stoff om kirkehistorien i Alvdal og koble denne opp mot den nasjonale historien. Alvdal kirke ble vigslet i 1861, men hva skjedde ellers i Norge på denne tida? Hvordan ble Alvdal påvirket?
Andre emner innen både kirkehistorie og annen historie kan også bli gjenstand for Kari Holtes nysgjerrighet og forskertrang.
Tatt av vestavinden
– Jeg vil gjerne reise mer, og Skottland er mitt favorittland på denne jord. Der er det mye historie, og skottene er både selvbevisste og internasjonalt orientert samtidig. Jeg liker både folk, kultur og natur der. Så det blir nok noen reiser dit når jeg blir pensjonist, særlig til Edinburgh.
– Jeg er skikkelig tatt av vestavinden, den drar meg rett over Nordsjøen!
Kari Prest er opptatt av at vi må se de lange linjene i tilværelsen. Hun mener at vi i Norge er mer historieløse enn mange andre land, og det ser vi for eksempel på viljen til å ta vare på kulturminner. Til og med når vi sammenligner oss med land som er mye fattigere enn oss.
– Vi må skjønne hvor vi var i går for å skjønne tida vi lever i nå, mener hun.
Føler meg som meg
– Har du blitt alvdøl etter disse 36 årene, Kari Holte?
– Jeg føler meg som meg! Jeg er litt Oslojente, litt finnmarking og litt alvdøl. Det syns jeg er en god blanding.
Men å flytte fra Alvdal har hun ingen planer om, hun vil fortsette å bo i huset sitt også når hun blir pensjonist om et års tid.
– Det er ikke lett å finne seg til rette på et nytt sted i min alder, og jeg tror Alvdal er det beste stedet for meg å bli gammel på, konstaterer soknepresten.