Boka «Nystumoen og ‘n Helge» – skrevet av Helges søskenbarn Bjørn Ness, og designet av Helges kollega og gode kamerat gjennom mange tiår, Per Roar Øian, er med det blitt akkurat det produktet ettermælet til Helge Ness fortjener: En hyllest til en hedersmann.
I fælan etter ‘n Helge
«Du finner spor etter ‘n Helge omtrent uansett hvor du beveger deg i Alvdalsbygda», skriver Bjørn Ness i kapittelet «Neiggu ær’e du» i den trykkeriferske boka som trygt kan anbefales innpakket under juletrærne i Alvdal og Nord-Østerdal dette året.
Det er ikke vanskelig å være enig med Bjørn Ness i det utsagnet. Det er rett og slett umulig å hevde noe annet.
Fra du kommer inn i kommunen og møter Alvdals kommunevåpen på skiltet, til toppen av Sølnkletten og tegninga der som viser alt du ser i 360 grader, er det Helge Ness sin strek du ser. Stilsikkert, humoristisk, detaljert, særpreget og unikt.
Helge Ness har satt sitt preg på bygda. og på folket.
Han var ekte. Helge var hel ved. Lun og oppmerksom. Snill og omtenksom.
Det var aldri noe tull. Enda det var mye tull. Enda det stort sett var bare tull. Helge tok humor på alvor. Det var derfor det bestandig ble så artig.
Tvers i gjennom likandes
Som vi skrev i Alvdal midt i væla da Helge Ness ble hedret og hyllet – med både egen utstilling og hederspris i form av Einar Steimoeggens minnediplom – i Aukrustsenteret i mai i år:
«Alle likte Helge Ness. Han hadde bare venner. Det var tydelig da familie, kamerater, kolleger, bekjente og andre alvdøler – og utabygds for den del – fylte Flåklypasalen i Aukrustsenteret for å hylle og minnes en stor kunstner og et enda større menneske.»
Tegneren, illustratøren, designeren, forfatteren, scenografen, regissøren, skuespilleren, maleren, trekunstneren – ja, hva var det egentlig Helge Ness ikke var? Han kan trygt kalles multikunstner, og fire år etter sin altfor tidlige død, ble han hyllet og minnet på en ytterst verdig måte.»
Boka måtte skrives
Det var festforestillingen i en fullsatt Flåklypasal i Aukrustsenteret 6. mai som satte Bjørn Ness på tanken om å skrive ei bok om Helge Ness.
– Det var mange av oss som kjente tomrommet ‘n Helge etterlot seg da han gikk bort. Det han etterlot seg fortjener å bli løftet fram på en måte som gir ham og hans livsverk anerkjennelse og oppmerksomhet, sier Bjørn Ness.
– Flere enn de som fikk plass i salen i Aukrustsenteret den kvelden i mai bør få anledning til å ta del i det. Jeg håper jeg med boka kan bidra til at Helge Ness ikke blir glemt, men at arven etter ham holdes ved like. Helge har etterlatt seg en skatt som fortsatt kan brukes. Det ligger så uendelig mange spor igjen etter ham, og han hadde en helt unik måte å treffe folk på, påpeker Bjørn Ness.
Bakgrunn og gode historier
Det er bare glimt av alt Helge Ness gjorde og betydde det blir plass til i ord, strek og bilder over drøyt 100 sider mellom to permer.
Men Bjørn Ness har greid å favne mye – både av bakgrunnsstoff og gode historier i boka.
Fra bakgrunnen til Aukrust-figuren Nystumoen som en innledning til beskrivelsene av Helge Ness og hans nære forhold til Kjell Aukrust på mange nivåer, både som kunstner og menneske – gjennom Aukrustsenteret og Aukrustsenterets Venner i første rekke.
Det vies også viktig oppmerksomhet til alt Helge betydde for det lokale kulturlivet forøvrig – som tekstforfatter, skuespiller, regissør, designer – ja, han fylte de fleste roller også på denne fronten.
I det siste kapittelet tar forfatteren for seg de sporene Helge Ness har satt etter seg i ordets videste forstand, og her tillater han seg også å vie plass til mer personlige historier og minner om multikunstneren, vennen og slektningen.
I sum er det blitt ei bok å anbefale. Mye moro å lese, mye å humre godt av, mye artig og fascinerende å se på.
– Et eventuelt overskudd av boka går til to gode formål, likelig fordelt mellom Aukrustsenterets Venner og Helges minnefond, avslutter Bjørn Ness.
PS! Forfatteren vil gjerne presisere at det er en trykkfeil i boka – det står at Leiv Skare bygget miniatyren av Il Tempo Gigante som står på Aukrustsenteret. Det riktige er Arve Hoel.