Pekka Stokke
Han arbeider med lyskunst, videokunst, og scenedesign. Dette oppdraget setter han svært høyt, av flere grunner:
– Prosjektet er spesielt på grunn av en privat, testamentert donasjon fra Ola Dalen og familien. Det ta en mulighet til å strekke ut kunstverket over tre steder på nyskolen. Dermed kan vi fortelle en historie på en måte, ikke bare lage en plass med én ting. Det gir en helt annen mulighet til å lage noe spennende, og gir også en ærefrykt for oppgaven når noen har gjort en så fin handling som å donere til arbeidet. Det gir prosjektet mange nye dimensjoner, og gjør det enda viktigere for meg å lage noe unikt og fint.
Tømmer og trevarer
– Hvilke tema har du valgt for utsmykkinga?
– Idèen er å bruke trær og trevare/industri som symbolikk. Jeg har valgt et materiale og et design som er basert på lokalt næringsliv gjennom historien, nemlig tømmer og trevare. Ved hjelp av en tredelt installasjon med lys, treverk og metall, skal vi få en kobling til treets ferd fra viltvoksende skog, til samfunnsbyggende ressurs, både som salgsvare til hele verden og byggemateriale lokalt.
– Hvilke tanker gjør du deg rundt utsmykking av en skole?
– Skolen er en arena for utvikling, der barna går fra naturtilstand over til kultur og sivilisasjon, organisasjon. Kunsten skal ta med seg den idéen inn i utformingen.
Spesielt forhold til Alvdal
Pekka Stokke sier at han har et helt spesielt forhold til Alvdal fra tidlig barndom. Ikke familiært, men som stoppested på tur ut i verden.
– Jeg vokste opp på Inderøya i Nord-Trøndelag. Da familien skulle ut på tur, ut i verden, var første stopp i Alvdal, nærmere bestemt Taverna. Der brer Østerdalen seg ut og verden åpner seg. Da var vi på tur ut i verden, Alvdal var porten til verden og sommeren. Også gjorde historiene om filosofen på Tronfjellet dypt inntrykk, sier Pekka Stokke.
