– Det er godt å være hjemme igjen. Spesielt stas er det å møte gamle venner igjen, sier Streitlien til Alvdal midt i væla. Bortsett fra å treffe venner er det å godt å komme tilbake til den norske maten.
– Skolematen var rett og slett dårlig. Som regel gikk det i tørr kylling, humrer han. Skolen Streitlien gikk på lå fem minutten utenfor byen Des Moines. Byen ligger i den amerikanske delstaten Iowa og har overkant av 200 000 innbyggere. Den «lille» byen, i amerikanske målestokk, er lokalisert vest for Chicago og nord for Kansas City.
Gikk mye i tegnspråk
Overgangen fra trygge omgivelser hjemme og på NØVGS til et internat i et annet land er selvfølgelig stor. For Streitlien er det ikke tvil om hva som var det mest utfordrende til å starte med.
– Språket! I starten brukte jeg mye tegnspråk for å gjøre meg forstått, men etter hvert gikk det seg til. Det var egentlig en trygghet at det var elever fra Italia og Brasil der også. De lærer ikke engelsk på skolen som vi gjør og dermed hadde jeg en fordel.
– Etter oppholdet har jeg naturligvis blitt mye bedre i engelsk. Det er noe som virkelig kan være viktig å ta med seg videre, fortsetter han. I starten så var han ikke helt trygg på engelsken. Han var rett og slett nervøs.
– Jeg har aldri vært så nervøs før. Plutselig skulle jeg bo på et helt nytt sted og snakket et annet språk.
Ble lei fotballen
Streitlien studerte «computer science», et ungt fagfelt med røtter i matematisk logikk, lingvistikk og elektroingeniørfag. Det er et studiefelt som henger i hop med den raske fremveksten av digitale verktøy.
– Det var et studie som ikke passet meg perfekt. Det er neppe noe jeg kommer til å drive med videre, forteller han. Til høsten er det klart for et jobbår, og så klart fotball. Det var nettopp på grunn av fotballen at USA fristet så mye.
– Jeg har fått trent utrolig mye. På sommeren trente vi ofte tre ganger om dagen, og ellers trente vi minst en gang hver dag. Livet besto for det meste av skole, trening, søvn og mat. En periode ble jeg ganske lei fotballen, sier han.
Lysten er tilbake
Nå er han tilbake på Alvdal, og i fotballsammenheng tilbake på Tynset. Det er viktig for han.
– Nå er fotball gøy igjen. Bare det å trene med god kompiser i ett godt miljø betyr mye. Det er godt å spille fotball på Tynset, mener han. I USA var det en mye mer fysisk spillestil, og det var flust av harde og til dels stygge taklinger. Streitlien er glad for at hans laget hadde fokus på å holde ballen på bakken og spille fotball.
– Du trente mye i USA. Har du blitt en bedre fotballspiller?
– Ja, det vil jeg si. Den fysiske og tøffe spillestilen har gjort meg til en sterkere spiller. Ellers føler jeg at de fleste ferdighetene har utviklet seg i riktig retning, legger han til.
Angrer ikke på at jeg dro
Selv om hjemme er best er tross alt borte bra. Streitlien er glad for all den erfaringen han fikk med seg det knappe året han var i USA. Han føler seg mer selvstendig og har mer troen på seg selv. Det var også interessant å oppleve så mange ulikheter.
– I USA var det helt normalt å drikke brus flere ganger daglig hver dag. Det var veldig billig å spise ute, spesielt McDonalds var veldig billig. Også selve strukturen på type nabolag og gater var helt annerledes enn jeg er vant med her hjemme i Norge. Den største forskjellen var uansett høfligheten. Jeg rakk ikke å bli vant til hvor ofte amerikanerne sa takk. De sa det hele tiden, avslutter Streitlien. Han var glad for at han tok turen over damen og til USA.
• Les også: Familien Guloien fikk endelig se Gulløien
• Les også: Heine finner seg til rette i USA