Det er helt normalt å ha vanskelige reaksjoner på en så unormal situasjon som den vi står i, mener kommunepsykolog Harald Vestgöte Kirsebom. Han sier det vil ta tid å venne seg til situasjonen samfunnet står i med koronatrusselen.
– Folk har aldri opplevd dette før, ingen av oss, og de færreste av oss har opplevd krigen, som vel er det nærmeste vi har å sammenligne med. Selve viruset vet vi jo ikke hvor alvorlig er, men det er den frykten vi kjenner på alle sammen som er vel så skummel. Mange er redde, irriterte eller sinte, noen synes det er tull, mens noen synes det er for lite fokus på det. Man vet plutselig ikke hva man skal forholde seg til, fordi den nye situasjonen påvirker hele måten man er vant til å leve livet sitt på, sier Kirsebom. Skoler, barnehager, spisesteder, frisører og helseinstitusjoner er stengt, og en stor andel har gått over til hjemmekontor og en slags sjølpålagt karantene. Det kan være tøft for mange, mener han.
Vant til trygghet
– Vi er så vant til at det er trygt og ordna og at samfunnet er forutsigbart. Det har egentlig ikke skjedd så mye nytt de siste dagene, annet enn at vi har fått en masse nye forsiktighetsregler å forholde oss til. Da er det er helt naturlig å bli redd. Det er nesten rarere å ikke bli redd og sint og bekymret, påpeker han, og sier at selv om det er ubehagelig, så skjerper også den angsten oss.
– Vi blir gående i en helt ny situasjon som vil ta litt tid å ta innover seg. Det er mange som trenger litt tid til å forstå at ting er stengt og at man ikke skal på skole og jobb. Innledningsvis tenker man kanskje at man har fått “fri”, men etterhvert synker alvoret litt mer inn når man skjønner at dette først og fremst handler om å ta vare på hverandre, sier Kirsebom.
Gode tips
Han sier spesialist i klinisk psykologi, Atle Dyregrov, som også har grunnlagt Klinikk for krisepsykologi, har gitt flere gode tips til mennesker som sitter i karantene.
– På en måte er det en form for karantene alle sitter i i disse dager, og det viktigste er å huske at vi gjør en viktig samfunnsoppgave. Det handler om å kjenne på en slags selvrespekt i forhold til det å være god mot andre slik at de ikke skal bli syke, mener Kirsebom, og sier det også er viktig å holde på rutinene selv om alt plutselig er annerledes og begrenset.
-Etabler rutiner
– Hold deg i aktivitet og etabler rutiner i dagen, for det gir forutsigbarhet og motvirker hjelpesløshet. Trening, faste måltider og personlig hygiene er fortsatt viktig, og ikke minst sosial kontakt. Sjøl om vi ikke bør fysisk møtes lenger, er det desto viktigere at vi holder kontakt gjennom telefon og sosiale medier, kanskje mer enn vi vanligvis gjør også, mener han. Distraksjon er også viktig for å komme ut av en boble med bekymringer og angst for framtida.
– Fyll oppmerksomheten din med film, serier, kryssord og andre ting som gjør at man ikke ramler veldig inn i bekymring. Dyregrov påpeker også å sette av tid til bekymring – bekymre deg ferdig, og det er et godt råd. Det er viktig å ikke sitte i en bekymringsverden hele tida, så begrens nyhetsoppdateringene. Ingen har godt av å sitte og følge med på absolutt alt alle nettavisene oppdaterer om hvert minutt, understreker Kirsebom. Mulighetene som vår region byr på med å gå på ski eller være i naturen, er også et godt hjelpemiddel.
Unngå brakkesyke
Han sier den såkalte «brakkesyken» (sløv tilstand hos mennesker som blir tvunget til å oppholde seg isolert) ikke er et alt for dumt bilde på situasjonen mange kan havnet i de nærmeste dagene.
– Studier viser at man blir litt «sprø» av å sitte med frykten, irritasjonen og bekymringene sine inne. Man bekymrer seg kanskje over slike ting som økonomi og mattilgang, og så får man i tillegg ikke lov til å bevege seg som man er vant til, eller å delta i de aktivitetene man er vant til til vanlig. Man er vant til å forholde seg til identiteten sin, hvor man lever i en uforanderlig og trygg verden, og plutselig kommer noe eller noen inn og endrer denne på en måte som ikke var mulig. Det kan oppleves nesten som et overgrep, det skjer noe som “ikke går an”. Man klarer ofte ikke å forholde seg til det, og da er veien kort til å føle på eksistensiell angst – og det er helt normalt, understreker han, og sier noe positivt kan komme ut av en slik samfunnskrise som koronaviruset.
Øve oss på omsorg
– Dette er en mulighet til å øve oss på å bry oss mer om andre, Dette med å føle at man drar dette lasset sammen tror jeg er det mest positive som kan komme ut av det. Vi har en følelse av at vi står i det sammen og skal finne ut av det sammen, og ikke minst at mine handlinger er viktige fordi de påvirker andres helse. Det bor så mye fint i oss, og at vi får fram det kan være en positiv bivirkning, sier kommunepsykologen, og oppfordrer til å snakke med dem man har rundt seg – enten fysisk eller via telefon og sosiale medier.
– Man bør tørre å snakke om det med folka sine, ta de telefonene og snakk om at du synes det er skummelt. Samle folk rundt deg, sjøl om det ikke er fysisk. Hvis du også kjenner at det er i tyngste laget, kan du også ringe og snakke med noen på koronatelefonen eller kommunepsykologen, oppfordrer han.
Telefonnummeret til koronatelefonen er 90 14 71 66
Telefonnummeret til kommunepsykolog Harald V. Kirsebom: 99 45 66 86