I 1971 ble den største lokale kraftutbygginga satt i drift. Den gangen var ideen å pumpe vann til Savalen om natta og produsere strøm om dagen.
Stasjonsleder Per Audun Pedersen (57) viser Alvdal midt i væla hva som finnes innenfor portene på kraftverket som ble åpnet for 50 år siden.
Den 250 meter lange adgangstunellen innover fjellet tar oss ned til en dybde som er 25 meter under Glommas overflate. Der finnes haller, siderom og hjertet til kraftverket som nå har levert strøm i 50 år.
Hele tunellen, fra inngangen til kraftverket, og den sju kilometer lange tunellen som vannet går igjennom fra inntaket i Savalen er som en stor enveiskjørt biltunell.
– Tunellen gjennom fjellet er sju kilometer lang, sier Per Audun Pedersen, som er stasjonsleder ved Savalen kraftverk. Selve styringen av kraftverket foregår fra sentralen på Lillehammer.
Da tunellene ble sprengt ut i årene før 1971, ble mer enn hundre tusen kubikkmeter med stein kjørt ut av tunellene. Halvparten ble fylt på «tippen» i Hamndalen, halvveis mellom Bergerønningen og Savalen, og halvparten ble kjørt ut ved Bergerønningen, og brukt som forbygning til dagens riksvei langs Glomma.
Kraftstasjonen ble planlagt med enda større ambisjoner enn dagens enveiskjørte kraftverk.
– Anlegget ble bygget for en pumpeturbin, slik at man skulle pumpe vann fra Glomma opp i Savalen på nattestid, og produsere strøm på dagtid. Men eierne fikk aldri konsesjon til å blande vannet fra Glomma inn i Savalen. Ettersom strømprisene er vesentlig billigere på nattestid enn på dagtid, var tanken å utnytte denne prisforskjellen til å produsere mer strøm på dagtid, forteller Pedersen.
Utsmykket maskinsal
Da stasjonssjef Per Amund Pedersen begynte ved kraftverket i 1998 fikk han med seg den store ombygginga samme år, hvor turbinhjulet for første gang byttet ut med et nytt for å øke utnyttelsen. Det nye turbinhjulet har en utnyttelsesgrad på rundt 96 prosent, og ga mer enn fem prosent mer strøm en det forrige. Stort større utnyttelsesgrad får en ikke fra vannkraften.
Innenfor en stor stålport åpner det seg en stor sal, hvor toppen av turbinakslingen stikker opp som en rakett. Herfra kan de største delene av maskineriet løftes ut ved behov med ei kran som tåler 90 tonns løft. Salen er dekorert og pent lyssatt.
– Dette er maskinsalen. Det ble lagt sjel i dette i gamle dager, i at det skulle se fint ut her inne. Da de store releene ble byttet ut ble det plass til et stort bilde av Savalen og dammen som stoppet utløpet til Sivilla.
Pedersen peker på sporet etter et borehull i fjellet.
– Her kan du se hvordan salven har landet. De brukte tre eller seks meters stenger, stappet i dynamitt og fyrte av. Så ble steinen kjørt ut. Det var et enormt arbeid. Det er skiferfjell, som er tydelig lagdelt mange steder.
Flere steder har de vært nødt til å sikre fjellet innvendig med nett og bolter hver meter innover. Om noe skulle skje inne i fjellet har de et rømningsrom, med røykdykkerutstyr, masker og oksygentanker.
– I de fleste tilfeller vil du nok forsøke å komme deg ut, men her har vi mulighet til å være en stund. Vi har veldig søkelys på sikkerhet hele tida, sier han.
Kraftstasjonen styres fra sentralen på Lillehammer.
– Det er 950 forskjellige signaler som går inn i fjellet. Innbruddsalarmen er en, og så er det signaler for oppstart og alle andre ting som skal skje inne i fjellet, sier han.
Krafta blir til høyspenning i en enorm transformator som står inne i fjellet. Den har gått jevnt og trutt siden 1971. Ut fra den går tre kabler ut til utendørsanlegget. I kabelsjakta ligger de innpakket i olje.
– Kablene er på 132 000 volt, oljefylte kabler, som går ut av fjellet til transformatorene og fordelerne som sender strømmen til Ulsberg, Rendalen, Alvdal, Folldal og Tynset.
Hver av linjene har sin egen kraftlinje ut fra kraftstasjonen.
– Hvor forbrukes strømmen som produseres her?
– Krafta fra Savalen forbrukes lokalt i distriktet, og i store deler av Sør-Norge. Hovedlinja herfra går via Rendalen og over til Fåberg ved Lillehammer. Men akkurat i dag har det har vært strømbrudd flere steder på grunn av uvær, og da har det meste av vår produksjon blitt dirigert nordover mot kraftverket på Ulset på Kvikne, sier Pedersen.
Utnytter prisvariasjonene gjennom dagen
I 2020 gikk produksjonen mer enn 4600 timer. I sommer starter og stopper produksjonen gjerne flere ganger om dagen for å kunne produsere når strømprisen er høyest.
– Produksjonen starter gjerne om morgenen, stoppes midt på dagen og går igjen om ettermiddagen når etterspørselen og prisene er høyest. På den måten tar vi av toppene, sier Pedersen.
Både pris og tilsiget i magasinene som forsyner kraftverket er av betydning. Tilsiget til Kraftverket kommer fra innerst i Einunndalen til området rundt Savalen. Arealet som forsyner Savalen kraftverk med nedbør er et areal på størrelse med halve Alvdal kommune.
– Savalen er bare en del av magasinet vårt. Magasinene innover i fjellet utgjør det største tilfanget, fra Elgsjøen gjennom Fundin, Marsjøen, Markbulia og deretter til Savalen. En del av vår jobb er å holde også de anleggene i orden, sier Pedersen.
Og etter at vannet går ut i Glomma, blir det brukt i flere andre kraftverk før det samme vannet renner ut i Oslofjorden.
De tre som jobber ved stasjonen på Bergerønningen har ansvar for Savalen kraftverk i tillegg til Sølna, Einunna og Tolga kraftverk. Det nye Tolga-kraftverket tror Pedersen kan bli et av de siste som bygges ut i Sør-Norge på mange år.
– Det nye kraftverket må sies å være en suksess så langt, med oppstart flere måneder foran planen. Hvordan den videre utbyggingen av krafta blir er ikke lett å spå, det ser vi med stemningen rundt vindmøllene på land i dag, sier han.
Jarle (90) var med på utbyggingene
Alvdølen Jarle Hårdnes (90) husker godt hvordan anlegget ved Bergerønningen så ut da byggingen av kraftverket pågikk i tre år før driftsstarten i 1971.
– Her stod dynamittlageret, sier Hårdnes. Han peker på en av garasjene ved inngangen til kraftstasjonen. På andre sida sto det store brakkerigger for arbeidere som hvilte, for det gikk på skift døgnet rundt. Det var et hardt arbeid, men Savalen var ikke det første jeg fikk jobbe på. Først ute var Einunna kraftverk og anlegget ved Fundin, sier han.
Utbyggingen av vannkraften i Norge tok virkelig fart i 50- og 60-åra. Da Savalen kraftverk kom i 1971 var det del av en større utbygging som inkluderte utbyggingen i Rendalen kommune, hvor også den tre mil lange tunellen fra Høyegga i Alvdal til Rendalen ble bygget.
1952 begynte han jobben ved Einunna kraftverk, som ble den første jobben han fikk etter å ha vært i Tysklandsbrigaden etter krigen.
– Det var bare å få arbeid jeg tenkte på. Jeg begynte i bånn, og var med på alt av grunnarbeid. Det var ikke noe organisert opplæring. Jeg har snekret siden jeg var konfirmant, og måtte lære meg alt sjøl.
Ble alene på anlegget i sprengkulda i ‘68
På Savalen kraftverk var han med i tunellen de første hundre meterne, før forskaling og betongarbeidet kunne begynne.
– Det gikk mye i forskaling og støping av alt der inne. Det første jeg forskalet var inngangspartiet, og jeg husker godt den spesielle jobben det var å støpe «hvelvet». Det skjedde litt av hvert, og i luftesjakta opp fra tunellen raste det, husker jeg. Der måtte vi støpe og sikre flere ganger, sier han.
I 1968 ble han fast ansatt, og jobbet ved kraftverket til han ble pensjonist.
– Jeg var med på alt mulig, sier Hårdnes. Det er nok ikke mange som er like godt kjent oppi der som jeg ble. Jeg var den første alvdølen som ble med, sier han.
En periode husker han spesielt godt. Det var en kuldebølge som kom på førjulsvinteren i 1968.
– Det var den tida det var så jævlig kaldt vinteren 1968/69. Alle anleggsarbeiderne rømte når alt i anlegget frøs, og vann lakk i gulv og vegger på brakkene. Det var bare jeg som ble igjen for å holde oppsikt, sier Hårdnes.
Han tenker på arbeidet i anleggsfasene av kraftverkene som en spesiell tid med mye hardt arbeid. Samtidig var betalinga god for sin tid, kan han fortelle.
– Det var den tida folk arbeidde skikkelig hardt. Lange dager og tungt arbeid. Til å begynne med jobbet vi 12-timers arbeidsdager, og under arbeidet på Fundin var det 14 timers arbeidsdager. Da jeg fikk fast jobb på kraftverket, var det ordna arbeidstider. Lønna på 5-6 kroner timen var også god, kanskje relativt sett den beste lønna jeg fikk, sier han.