annonse
Landbruk
PÅ GRENSA: LEderen i Hedmark Bondealg, Erling Aas-Eng mener det var heltpå grensa å godta statens endelige tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Foto: Hedmark Bondelag
PÅ GRENSA: LEderen i Hedmark Bondealg, Erling Aas-Eng mener det var heltpå grensa å godta statens endelige tilbud i årets jordbruksforhandlinger. Foto: Hedmark Bondelag
Erland Vingelsgård
Journalist

 

Søndag inngikk Norges Bondelag en avtale med staten i årets jordbruksoppgjør, med en ramme på 350 millioner kroner. Bondelaget har oppnådd en styrking av mindre og mellomstore bruk i forhold til statens tilbud, og løsdriftskravet blir utsatt i ti år, skriver Hedmark Bondelag i ei pressemelding.

– I forhold til statens tilbud, vil avtalen bidra til økt mangfold - men vi hadde håpet på et langt bedre oppgjør, påpeker Aas-Eng.

Mer penger over statsbudsjettet

Han synes det er bra at staten har gått med på å bruke 170 millioner kroner mer over statsbudsjettet enn det som lå i tilbudet, som innebar et kutt på 70 millioner.

– Budsjettpengene vil gå til styrking av mindre og mellomstore bruk, og det er tråd med kravet fra jordbruket, sier Aas-Eng, som likevel hadde ønsket seg mer penger over budsjett.

I tillegg til strukturgrepet som er positivt innen næringene melkeproduksjon og sau, er avtalen også for øvrig positiv innen storfekjøtt.

– Gapet øker

Avtalen innebærer en mulighet for inntektsøkning på 10.700 kroner pr årsverk, 5.900 kroner mer enn hva staten tilbød. Andre sammenlignbare grupper har oppnådd mer, i snitt 12.700 kroner.

- Vi hadde forhåpninger om å komme nærmere andre grupper. I stedet vil gapet bli større, sier Erling Aas-Eng.

Løsdriftskrav utsettes ti år

Staten brakte utsettelse av løsdriftskravet inn i forhandlingene. Resultatet av forhandlingene ble at kravet utsettes med ti år til 2034. Dermed får 6500 melkebønder som i dag har båsfjøs, bedre tid på seg.

– Det hører ingen steder hjemme å ta opp løsdriftskravet i jordbruksforhandlingene. Det kunne vært avgjort utenom forhandlingene. Men når det er sagt, er det positivt for mange av våre medlemmer at de nå får bedre tid på seg til å investere, sier Aas-Eng.

- Mangler omstillingsmidler

Han er ikke fornøyd med at staten ikke vil bidra med investeringsmidler til omstillinga.

Aas-Eng er heller ikke fornøyd med løftet innen kornøkonomien.

–Det er noen positive elementer her, men det er en lang vei å gå for å styrke kornøkonomien vesentlig, sier Aas-Eng.

Vi må helt tilbake til 1983 for å finne oppgjør hvor avgjørelsen har blitt tatt så langt over fristen.

– Det er helt klart at det har vært svært vanskelige avveininger i år. På den ene sida har vi her greid å bremse den ensrettinga regjeringa har stått for, og fått betydelige endringer i det som regjeringa kom med i tilbudet. Dette er en betydelig oppnåelse når vi tar med oss at motparten har et helt annet syn på hvordan landbruket bør utvikles framover. Samtidig er det klart at dette er langt unna det vi mener at må til for å nå målene for norsk matproduksjon. Realpolitisk har vi lagt et grunnlag som vi skal bygge videre på i de kommende oppgjørene, sier Aas-Eng.

Sikre mangfoldet

Leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag er opptatt av å sikre mangfoldet i norsk landbruk.

–  Årets avtale bringer oss ikke helt i mål, men vi har fått regjeringa med på å jevne ut inntektsmulighetene mellom for eksempel små og store melkebruk. Det betyr i praksis at vi har klart å bremse opp den ensrettinga regjeringa så langt har stått for, sier Bartnes.

I forhandlingene har Bondelaget også fått gjennomslag for å styrke kornproduksjonen, storfekjøtt og klimasatsinga.

Norges Bondelag vil fortsette jobben for mangfoldet i norsk landbruk, og at det følges opp i landbrukspolitikken.

– Det er svært krevende å forhandle med noen som har et helt annet syn på hvordan landbruket bør utvikles framover. Vi mener likevel at vi har fått til et akseptabelt resultat innenfor det handlingsrommet vi har hatt. Vårt arbeid med å styrke mangfoldet i norsk landbruk vil fortsette, avslutter Bartnes.

  • Ingen kommentarer funnet
annonse