annonse
Politikk

Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist

FEM LISTER: Fem partier stiller liste ved kommunevalget i Alvdal. Her svarer listetoppene på spørsmål fra Alvdal midt i væla ei drøy uke før valget. Foto: Ivar Thoresen

KommunevalgLogoMandag 12. september velges nytt kommunestyre for de neste fire åra. Hvem skal vi stemme på? Hva vil partiene jobbe for? Hvordan vil de ulike partiene angripe aktuelle saker i Alvdal? Alvdal midt i væla har spurt partiene.

De fem listetoppene Olov Grøtting fra Senterpartiet, Svein Borkhus fra Arbeiderpartiet, Ola Eggset fra Venstre, Arne Dagfinn Øynes fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiets Inge Rune Wahlstrøm har fått de 12 samme spørsmålene fra Alvdal midt i væla.
  Her er deres svar:

Storkommune

sprsmalstegnSkal Alvdal kommune fortsatt være en egen kommune eller ønsker dere kommunesammenslåing? Hvis ja, med hvem?

Senterpartiet: – Alvdal Senterparti og jeg som ordførerkandidat går til valg på at Alvdal skal være egen kommune. Dette er vi helt tydelige på.
  For en del år siden var det kommuneøkonomi som var riset bak speilet for å få kommunene her i landet til å slå seg sammen. I dag er det ikke det, det er påvist at det ikke er de store økonomiske effektene av å slå sammen kommuner. Faktisk kan en risikere å få stordriftsulemper dersom en skal drive med tjenesteproduksjon i store kommuner. SSB la fram en analyse for noen år siden som viste at økonomisk sett burde en dele kommuner inn i soner på ca. 2000 innbyggere for å ha optimal størrelse på driftsenheter innen eksempelvis omsorg og skole. Dette er jo ganske interessant, da vi i Nord-Østerdalen har ca 2000 innbyggere i Folldal, Tolga, Rendalen og Os og ca. 2500 i Alvdal. Vi mener derfor vi har riktig størrelse på kommunene våre i dag!
  I dag er det rekruttering av kompetansearbeidskraft og størrelsen på kompetansemiljøer som er årsaken til at mange mener at kommuner må slå seg sammen. Vi i Alvdal Senterparti mener at dette ikke er grunn nok. Vi har i dag svært gode samarbeidsløsninger med de andre kommunene i regionen, noe som gjør at vi får gode og attraktive fagmiljøer innenfor mange områder. Spesielt har vi et godt samarbeid med Tynset og Tolga som vi ønsker å utvikle videre.
Vi ønsker samtidig å ha fokus på å utvikle vår egenart som kommune, og mener at spesielt  i forhold til utviklingsoppgaver har vi stor nytte av å være egen kommune. Det er vi som har lokalkunnskapen om bygda vår, og det er vi som har både interesse og engasjement for å drive næringsutvikling, tettstedsutvikling og ikke minst for å utvikle grendene våre. Dette engasjementet mener vi at en storkommune ikke vil ta inn i seg på samme måte.
  Som et apropos – en ”storkommune” i Nord-Østerdalen blir dessuten ingen storkommune i antall mennesker – bare i areal.

Arbeiderpartiet:  Det er i dag ingen klare fordeler ved å slå seg sammen, men vi må ikke være redd for å ta debatten. Da skal tjenestetilbudet til kommunens innbyggere være viktigste fokus. Eventuelle kommunesammenslåinger skal være frivillig, og ikke med tvang fra Stortinget! Det må i så fall skje etter grundige diskusjoner og utredninger, og etter folkeavstemning i kommunene. Men i kommende periode: Nei!

Venstre: Dette har ikke vært vurdert som særlig aktuelt hittil. Alvdal Venstre er ikke prinsipiell motstander av kommunesammenslåinger og stiller opp følgende kriterier:
  1) Sammenslåing må sikre samme eller bedre tjenesteyting på kjerneområdene for folk flest.
  2) Sammenslåing må minst opprettholde eller helst styrke. medvirkningen/demokratiet for innbyggerne i den nye kommunens driftsprioriteringer og utviklingsaktiviteter. Det innebærer at innenfor et noe større geografisk område kreves det at medvirkningsarenaer etableres slik at folk flest blir lyttet til, ansvarliggjort og gis anledning til å medvirke. Venstre mener vi som lokalsamfunn ikke har råd til å gå glipp av folks engasjement og vilje til frivillig innsats.
  De viktigste drivkreftene for sammenslåing nå, er trolig samhandlingsreformen og mangelfull demokratisk styring på de mange interkommunale ordningene.
Venstre avviser samkommunemodellen som alternativ styringsform, den er utenfor folkevalgt kontroll og demokratisk sett det minst ønskede alternativet.
Venstre utelukker ikke at regjeringen allerede i kommende periode vil bruke samhandlingsreformen som argument for å endre kommunestrukturen på samme måte som regjeringen bruker krav om innføring av eiendomsskatt for å få overført skjønnsmidler fra fylkesmannen.
  Å ta stilling til hvilke kommuner som er aktuelle som fusjonspartnere må vurderes konkret ut fra hvilke mål som ønskes oppnådd i den enkelte kommune og der nasjonale prioriteringer vil bli et svært viktig baktepp som preger beslutningene.

Kristelig Folkeparti: Når innbyggerne vil. Men mange forhold må avklares, økonomi, anleggslokalisering etc. Vi vil ikke være pådriver for kommunesammenslåing nå, men er opptatt av å videreutvikle gode samarbeidsordninger.

Fremskrittspartiet: På sikt vil det komme press fra sentralt hold om kommunesammenslåing, spesielt gjelder dette små kommuner. Når det gjelder vår region, så har vi gått sammen med Tynset om en del funksjoner og det ser ut som det fungerer bra. Vi tror det er for tidlig med sammenslåing, men diskusjonene må nok komme. Hvis det blir noen sammenslåing, vil nok Tynset være den kommunen som vil passe best for Alvdal. Dess mindre Alvdal kommune får til, dess større kan sjansene være for sammenslåing, eksempelvis Steimosletta.


Grunnskolestrukturen

sprsmalstegnEn eller to barneskoler, eller ny felles barne- og ungdomsskole? Dersom ny skole, hvor skal den plasseres?

Senterpartiet: Plassen og Steigen skoler har drøyt 100 elever hver, og begge er trivelige skoler med gode lærerkrefter. Ingen av skolene er så små at det er nødvendig å slå dem sammen av den grunn. Vi sliter ikke i Alvdal med de problemene som de har i kommuner med skoler på 10-40 elever. Folketallet i Alvdal er heldigvis også forholdsvis stabilt, slik at vi slipper å bekymre oss for mye for elevtallet framover.
  Vi i Alvdal Senterparti har sagt i vårt program at vi skal se på skolestrukturen i den kommende perioden. I det ligger det at vi må bestemme om vi skal satse på de to eksisterende barneskolene eller om vi skal ha en nedslitningsstrategi for så å bygge ny stor skole eller to nye skoler en gang i framtida.
  Lærerne har signalisert at det vil være driftsfordeler ved å slå barneskolene sammen. Jeg er stemt for å beholde to barneskoler, men jeg mener det er viktig hva folk mener og ikke minst hva foreldrene selv ønsker.
  Senterpartiet ønsker ikke å slå sammen Alvdal Ungdomsskole med barneskolene. Ungdomsskola ble påkostet ganske mye for noen år siden, og er i dag ei moderne og fin skole. Det er heller ikke rom for å bygge barneskole i tilknytning til ungdomskola.
  I Alvdal har det alltid vært slik at barneskoleelevene har gledd seg til et miljøskifte når de skulle begynne på ungdomskola. Med to barneskoler i bygda har det vært slik at elevene når de begynner på ungdomskola får anledning til å treffe mange nye ungdommer og får nye venner. Denne muligheten til miljøskifte i overgangen mellom barneskole og ungdomskole mener jeg er svært positivt, og bør videreføres.
  Dersom det skal bygges ny barneskole i Alvdal, så har vi satt av plass til dette i den kommunedelplana som skal vedtas nå – Kommunedelplan Alvdal Tettsted. Det har vært en lang prosess rundt dette, og stor politisk enighet slik jeg opplever det om at Sørhusjordet er den plassen vi skal sette av til framtidig skole – enten det er ny Steigen Skole eller en felles barneskole som skal bygges der. Det kan også være at vi satser på å utvikle barneskolene der de ligger i dag, men dette har vi i Senterpartiet sagt at vi skal bestemme oss for i den kommende kommunestyreperioden.
  Først og framst er vi i Alvdal Senterparti opptatt av å ha så godt innhold som mulig i skolene våre, for å gi den kommende generasjon best mulig oppvekstforhold!

Arbeiderpartiet: To forskjellige utredninger, i denne og i forrige kommunestyreperiode, har konkludert med at det bør bygges én skole i Alvdal. Temaet har også vært oppe til diskusjon i tidligere perioder. Tidspunktet er avhengig av bl.a. vedlikeholdsbehov i eksisterende bygg. Skolene er imidlertid viktige institusjoner der de ligger, og kommunestyret må vurdere om dette hensynet skal veie mer enn samling i én skole. Plassering blir i den sammenheng viktig, og evt. nytt skolebygg bør plasseres et sted med god plass ute, for framtidig utbyggingsbehov.

Venstre: Dersom elvetallsutviklingen ikke bedres, bør skolene slås sammen for å ha klasser/grupper med en viss størrelse slik at vi kan opprettholde én fulldelt barneskole. I tillegg vil det være bra for elevene med litt større miljø enn det nå tegner til. Barna vil ha flere jevngamle å velge blant når de skal finne seg venner og bestevenner gjennom skoleløpet. For kommunen er det også et spørsmål om kompetanse, det er lettere å skaffe godt kvalifiserte lærere til litt større skoler. Ulempen med å slå sammen er at flere elever må kjøre buss/drosje, i alle fall de første årene. En sammenslåing vil heller ikke være gunstig for lokalsamfunnet Plassen. Alvdal Venstre mener at gang- og sykkelvegnettet må bygges ut enda mer før skolene eventuelt slås sammen. Hvis sammenslåing er aktuelt, vil det trolig først skje rundt 2018-2020.
  Plassering av ny sammenslått barneskole må gjøres på grunnlag av hensyn som nevnt over, flest mulig elever må kunne gå/sykle trygt til skolen. Dessuten er skolen en viktig fellesskapsarena som bør brukes i mange sammenhenger – den største effekten av det  vil være med sentral plassering i bygda, trolig vil det være nærmest mulig Steia.

Kristelig Folkeparti: Blant annet av økonomiske grunner må vi bruke de skoler vi har en god stund til. Mulig lokalisering kan være sør for Kvennbekken som skissert i et utvalgsarbeid. Denne tomta må sikres. Steigen skole trenger mer plass, men det bør kunne la seg ordne på kort sikt.

Fremskrittspartiet: På sikt vil nok én skole være den beste løsningen. Pr. idag er forholdene på Plassen skole gode og den holder mål, både kvalitetsmessig og bygningsmessig. Når det gjelder Steigen skole, så må det gjøres noe. Her har man også SFO, og pr. idag er logistikken og organiseringen for dårlig. Vi må huske på at i dag er det en klasse mer enn hva det var for en del år siden, så selve skolen må bygges ut. Dette kan godt gjøres der den ligger, men da må man fylle opp mot Kvernbekken. Et annet alternativ er å bygge skolen sammen med Flerbrukshuset.


Oppvekst og skole

sprsmalstegnHvordan sikre gode skoler og barnehager?

Senterpartiet: For å sikre at vi i Alvdal fortsatt skal ha gode skoler og barnehager vil vi i Senterpartiet satse på folkene som jobber der. Riktig kompetanse, høy kompetanse og nok ressurser – det er det viktigste for at ungene skal få et så godt tilbud som mulig. Dette er vi i Senterpartiet opptatt av. Vi har også programfestet at det er viktigere for oss med god kompetanse i skolen enn heldagsskole.
  Alvdal kommunes mål om ”Læring i levende lokalsamfunn” er noe vi i Senterpartiet fortsatt skal ha fullt fokus på. Det å ta i bruk lokalsamfunnet og kulturarven vår i undervisninga gir god læring og en mer spennende skolehverdag med gode avbrekk fra den ordinære undervisninga.
  Jeg mener at vi som folkevalgte skal få rapporter om skoleresultater, og vi skal strekke oss for å gjøre det bedre innenfor de områdene der det er forbedringspotensiale. Leseprosjektet er et eksempel på en vellykket satsing, og på Tolga ser vi at de har spesielt fokus på matematikk.
  Så er det en ting jeg er veldig opptatt av, og det er forebyggende folkehelse. Det er viktig at vi begynner allerede når ungene er små med fysisk aktivitet i hverdagen. Jeg mener vi skal sette i gang igjen et ”Gåprosjekt” eller lignende for alle skolene, for jeg mener at en dose daglig fysisk aktivitet fører til bedre læring for alle.
  God kompetanse og nok ressurser er viktigst, men det er klart at også det fysiske teller. Vi har nå bygget en ny småbarnsbarnehage i Øwretun, og den er bare helt herlig. Alt er nytt og fint og med gode gjennomtenkte løsninger. Det skulle bare mangle om ikke både unger og voksne skulle trives der. Alle barnehager og skoler kan ikke være nye og flotte, men Senterpartiet mener at det er vårt ansvar at det holdes i orden og er pent og trivelig også i de eldre byggene. Et gammelt bygg kan utmerket godt være  både funksjonelt og trivelig. Av skolene er det spesielt Steigen skole som har det for trangt. Vi må løse utfordringene deres på kort sikt (2 – 10 års perspektiv).
  Senterpartiet har sagt at i den kommende kommunestyreperioden skal vi sette skolestruktur på dagsorden.  I det ligger det at vi må bestemme om vi skal satse på de to eksisterende skolene eller om vi skal ha en nedslitningsstrategi for så å bygge ny stor skole eller to nye skoler en gang i framtida. Lærerne har signalisert at det vil være driftsfordeler ved å slå dem sammen. Jeg er stemt for å beholde to skoler, men mener det er viktig hva folk mener og ikke minst hva foreldrene selv ønsker i denne saken.

Arbeiderpartiet: Grunnlaget for å hindre frafall i videregående skole legges i barnehagene og grunnskolen i kommunen. Da er det viktig å sørge for nok bemanning med god kompetanse og å legge til rette for videre- og etterutdanning av ansatte i alle ledd.

Venstre: Venstre mener lærerne er den viktigste enkeltfaktoren for å skape god skole. Dette er viktigere enn flere timer hvor kvaliteten på undervisningen ikke holder ønsket nivå. Det er også viktigere enn leksehjelp av tilsatte hvor faglige kvalifikasjoner kan være meget varierende og tilfeldig. Godt kvalifiserte lærere med ambisjoner på egne og elevenes vegne skaper mest trivsel og de beste resultatene. Derfor vil Venstre prioritere planer for tilleggs- og etterutdanning av lærere og penger til å gjennomføre planene.
  Venstre mener dessuten at vi alltid skal ha lokaler som er tilpassa formålet. Det innebærer at vi må vedlikeholde skoler og barnehager slik at tilsatte og barn har gode arbeidsforhold og opplever trivsel.

Kristelig Folkeparti: Stikkord her er godt vedlikehold og tilrettelegging både for lærere og elever/barnehagebarn.

Fremskrittspartiet: Barna er vår fremtid og de må selvsagt prioriteres. Det må bevilges mer penger til disse slik at alle forhold er gode nok og at de får den undervisningen de har krav på. Private barnehager må ikke legges ned.


Flerbrukshus

sprsmalstegnJA eller NEI? Hvis nei, hvorfor ikke. Hvis ja, Hva og når?

Senterpartiet: Ja. I Alvdal har vi ei storstue – Alvdal samfunnshus. Det var for en del år siden bygdas stolthet og selvfølgelige samlingssted. Alvdal Senterparti mener at Samfunnshuset igjen skal gjenoppstå som bygdas storstue og stolthet. Samfunnshuset må pusses opp slik at det blir et moderne kultur- og aktivitetsbygg, svømmehallen og garderobene må renoveres og med idrettshall som tilbygg vil Alvdalsbygda få et flott flerbrukshus. Hallen vil få flere funksjoner, og kan brukes til større arrangement av ulike slag men og til mye fysisk aktivitet for mange forskjellige grupper. Vårt mål er at også Alvdal Friskliv etter hvert vil etablere seg i dette fellesskapet.
  Kostnaden på å bygge ut Samfunnshuset er ikke kjent, men det er satt av penger på årets budsjett til et forprosjekt som vil gi oss mer kunnskap om dette. Utbygging av samfunnshus/flerbrukshus kan realiseres trinnvis eller i én utbygging etter som vi klarer å finansiere det.
  Alvdal Senterparti vil i kommende periode forsøke å realisere dette prosjektet i samspill med både frivillig og privat sektor.

Arbeiderpartiet: Det er ikke realistisk å bygge flerbrukshus i kommende periode. Det meste av kommunens oppsparte midler er disponerte til andre formål. En utbygging med store låneopptak nå ville føre til at lovpålagte oppgaver som for eksempel eldreomsorg og skole måtte lide tilsvarende. Arbeiderpartiet vil gjennom god økonomistyring bidra til å bygge opp igjen fond til investeringsformål slik at kommunen får tilbake handlefrihet.

Venstre: Venstre har aldri lovt flerbrukshus sjøl om det ville vært fint å ha. Problemet er penger nok til både å finansiere selve bygginga og deretter drifte anlegget.  Venstre mener vi må sette folk først, dvs. barn og hjelpetrengende eldre både mht. investeringer og drift. Slik økonomien tegner til å bli åra framover, mener Venstre det vil være uansvarlig å iverksette bygging av flerbrukshus. I denne perioden har Venstre medvirket til vedtakene om kunstgrasbane på Steimoegga og frisklivsenter. I en noe begrenset grad avhjelper det deler av behovene et flerbrukshus skal dekke. Dessuten har kommunestyret avsatt betydelige midler til Steia, og sier med det at Steia prioriteres først. Begge deler er utelukket av økonomiske årsaker.

Kristelig Folkeparti: Det kan vi få til ved trinnvis utbygging av samfunnshusanlegget på Grindegga.

Fremskrittspartiet: Flerbrukshus er en god sak, men det koster. Dette må utredes skikkelig, både hvor det skal stå og hva det skal inneholde. Men for all del, dette vil gagne mange i bygda, året rundt og gi mange aktiviteter.


Riksevg 3

sprsmalstegnHvor skal Riksveg 3 gå i framtida?

Senterpartiet: Alvdal Senterparti mener at Rv. 3 skal gå etter eksisterende trasé i framtida. Vi ønsker da et signalbygg av ei bru over Glomma – gjerne utformet i Aukruststil. Denne skal være innfallsporten til Fjellregionen. Ei rundkjøring ved Aukrustsenteret/Taverna og ei rundkjøring ved Steia/Storsteigen vil gjøre at billistene senker farten og rekker å svinge av Rv. 3.
  Det er også andre gode grunner for å velge dagens trasé:  
  • Senterpartiet vil ikke bygge ned matjord. Omkjøringstraséen om øya vil komme inn på dagens trasé enten sør eller nord for Taverna, og vil legge beslag på veldig mye matjord. I en verden der mange sulter, og der vi står overfor en matvarekrise mener Alvdal Senterparti at matjord skal brukes til å produsere mat – ikke til å bygges ned med asfalt!
  • Trafikksikkerhet. En omkjøringstrasé vil bli langt dyrere enn å ruste opp eksisterende trasé. Den vil da sannsynligvis få 3. prioriet i Statens Vegvesens prioritering av prosjekter til Nasjonal Transportplan (NTP). Det vil si at den vil komme om ca. 30 år eller enda senere, dvs. ca. 2040!
Alvdal Senterparti ønsker trafikksikkerhetstiltak NÅ – og en opprusting av dagens løsning ligger inne som prioritet 1 med 60 mill. kr. dvs. i kommende NTP-periode fra 2014. Vi mener dette derfor er det beste alternativet.
  • Næringsutvikling. Dagens trasé med to rundkjøringer vil få veifarende til å senke farten, og det blir da mye enklere å få dem til å svinge av veien til Aukrustsenteret, Taverna eller Steia.
  • Rv3 etter eksisterende trasé har en viktig funksjon i å knytte Steia og Steimosletta sammen.

Arbeiderpartiet: Riksveg 3 er et nasjonalt ansvar der Statens vegvesen har et sett av kriterier å forholde seg til når det gjelder bl.a. trafikkmengde, lokaltrafikk, kryssløsninger og trafikksikkerhet. Disse er fastsatt nasjonalt. I et intervju i Østlendingen i vår kritiserte undertegnede mangel på prosess mellom kommunen, Statens vegvesen og bygdas innbyggere. Lista med 137 underskrifter er en bekreftelse på at det var riktig. Alvdal arbeiderparti har hittil ment at Rv. 3 bør følge nåværende trasé, men et engasjement som så mange står bak fortjener å bli tatt seriøst. Arbeidet med å velge framtidig trasé pågår, og dette skjer uavhengig av kommunedelplanen som nå forhåpentligvis vedtas i inneværende kommunestyreperiode. Så får det nye kommunestyret sørge for en god prosess der alle sider blir belyst.

Venstre: Alvdal Venstre står på kommunestyrets enstemmige sentrumsplanvedtak fra 31. mars i år. Det innebærer at Rv. 3 skal følge dagens trasé gjennom hele området som omfattes av den utvidete sentrumsdefinisjonen. Veien skal etter Venstres mening rustes kraftig opp med avkjørselssaneringer, gangveger, underganger for persontrafikk ved prestgarden og Steibrua samt ny Steibru og rundkjøringer ved henholdsvis Shell og Aukrustsenteret/Taverna.

Kristelig Folkeparti: Vi må innse at Rv. 3 vil ligge der den ligger i overskuelig framtid. Derfor må vi også planlegge utfra det.

Fremskrittspartiet: Frp mener bestemt at Rv. 3 må legges utenom sentrum, dvs. ut på Øya. Årsaken er ene og alene trafikksikkerheten. Dessuten vil dette føre til bedre avvikling av interntrafikken i bygda og være positivt for utbygging på Steimosletta.


Steia

sprsmalstegnHvordan bevare og utvikle Steia?

Senterpartiet: Utvikling av Steia har vært en prioritert oppgave for Alvdal Senterparti i den siste kommunestyreperioden, og vi har fått til utrolig mye. Samarbeid med Jernbaneverket, Statens Vegvesen, private aktører og frivillig sektor har vært avgjørende suksessfaktorer i denne perioden.
  Alvdal Senterparti vil utvikle den historiske Stasjonsbyen Lille-Elvedalen. Steia – eller Stasjonsbyen Lille-Elvedalen er med i Jernbaneverkets verneplan, og den historiske kjernen med de 5 historiske byggene, hotellet, handelslaget, Østby, stasjonen og kirka er de viktigste elementene som må tas vare på.
  Handlingsplan og samarbeid med ulike aktører er viktig. Siste hand legges i disse dager på stedsutviklingsplana for Steia. Etter at denne blir behandlet politisk vil det startes opp arbeid med ei reguleringsplan som bygger på Stedsuviklingsplana. Viktige premisser for utviklingen av Steia videre framover legges i disse dokumentene, og så blir det viktig å få til et handlingsprogram og fortsatt tungt samarbeid mellom de forskjellige aktørene.
  Det er helt utrolig at privatpersoner har kjøpt Steien Hotel, har lagt ned en enorm arbeidsinnsats allerede, og gjennom en toårsperiode tenker å sette det i stand! Det er noe som ingen trodde ville skje noen gang!
  Samtidig er den gamle Østby-butikken også i ferd med å bli pusset opp, og kommer i løpet av vinteren til å framstå i ny prakt!
  Alvdal Senterparti mener at vi skal fortsette det viktige arbeidet som er satt i gang på Steia med stø kurs. Vi mener at i det videre arbeidet må vi ha med alle de samarbeidende aktørene – Statens Vegvesen, Hedmark fylkeskommune, Jernbaneverket, private aktører, frivillig sektor og Alvdal kommune selvfølgelig. Hvis alle disse samarbeider mot målet om å bevare og utvikle Steia vil vi få til enda bedre resultater framover!

Arbeiderpartiet: Steiaprosjektet skal gå sin gang. Kommunen skal delta etter økonomisk evne til infrastruktur og planlegging. Veien fra Shell og opp til jernbanestasjonen er riksvei, og Jernbaneverket/ROM Eiendom må bidra på sitt område. Det er nå stor vilje fra næringsdrivende til å restaurere og forskjønne på Steia, og mye er allerede i gang.

Venstre: Steia bevares best ved å skape god dynamikk mellom Steia og Steias omgivelser. Det er gjensidig avhengighet mellom Steia og andre deler av sentrumsområdet med ulike fellesfunksjoner som skoler, bensinstasjoner, Aukrustsenteret, samfunnshuset osv. Det er trafikken og aktiviteten i fellesrommene  som utvikler Steia. Bygningsmiljøet kan bevares ved at den eldre bebyggelsen ytre sett tilbakeføres til opprinnelig stand, bygningene fra 1970/80-tallet bør rustes betydelig opp mht. fasader, skilting og fargesetting der det også tas hensyn til det eldre bygningsmiljøet. Imidlertid er det tvilsomt om det nå etablerte bygningsmiljøet med tilhørende uterom, atkomster og forbindelser klarer ivareta dagens og morgensdagens forventninger fra publikum mht. opplevelser knyttet til f.eks handel, kaféliv, kunstopplevelser mv. Framtida alvdøler vil etterspørre det som ofte benevnes som urbane kvaliteter både i tilbudsinnhold og omgivelser, noe både planleggere og forretningsdrivende må hensynta. Oppsitternes langsiktige ambisjoner og tenkning mht. hvordan de vil utvikle sine forretningskonsepter , må sjølsagt veie tungt når området planlegges.  Ellers har kommunen et særlig ansvar knyttet til utviklingen på Steia når det gjelder kirka og kirkegarden med tilstrekkelig mengde gravplasser. Venstre mener kirke- og kirkegardshensynene må være blant de mest tungtveiende ved arealdisponeringa på Steia.

Kristelig Folkeparti: Vi ønsker en videreutvikling av Steia som stasjonsbyen og møteplassen og er spent på videreutviklingen av samarbeidet med Jernbaneverket og Vegvesenet. Steia har framtida foran seg! Men vi må ville det.

Fremskrittspartiet: Frp er enig i at Steia bør pusses opp og at det skal bygges sentrumsnære leiligheter. Derimot mener vi at noen stor uvikling vil begrense seg selv pga plassmangel og derfor bør man løfte blikket utover mot andre områder. Et alternativ kan være å gjøre om/ bygge ny avd. for Solsida der Prix holder til i dag. Da kan de eldre også få følge med på hva som skjer på Steia.


Steimosletta

sprsmalstegnHva bør skje på Steimosletta?

Senterpartiet: Alvdal Senterparti har i denne kommunestyreperioden vært opptatt av å klargjøre arealene på Steimosletta. Der har vi 28 mål som er regulert til reiseliv, service og plasskrevende handel. I tillegg er det et området ved dagens brannstasjon, altså vest for Taverna som er regulert til reiseliv og service. Nå er også planene om å flytte brannstasjonen i ferd med å realiseres, og det legges da ytterligere til rette for etableringer ved Taverna.
  Alvdal Senterparti mener det er viktig at det kommer etableringer på Steimosletta. For et drøyt år siden hadde vi en forespørsel fra Fagmøbler om støtte til etablering av butikk på Steimosletta. Den støttet Senterpartiet. Dessverre ble dette ikke noe av, og vi er i dag fortsatt på leting etter aktører som kan tenke seg å etablere seg der.
  Det ville vært optimalt med en utbygging av overnattingskapasiteten vestover fra Taverna. Dette kan være hytter eller leiligheter. På området nord for Taverna vil det være aktuelt med møbelbutikk, byggvarebutikk eller lignende.
Den viktigste aktøren som skal etablere seg i dette området nå er Flåklypa, som en utvidelse av Aukrustsenteret. Området øst for Rv. 3 regnes ofte ikke med til Steimosletta, men dette er en svært viktig etablering som Alvdal Senterparti støtter.
  Alvdal Senterparti mener Alvdal kommune skal ha fullt fokus på dette arbeidet gjennom Næringsservice og alle andre tilgjengelige kanaler framover.

Arbeiderpartiet: Det første som må skje er at nåværende kommunestyre gjør vedtak og holder seg til sin enstemmighet ang kommunedelplanen fra i vår, ellers kommer vi ingen vei. Med Alvdal arbeiderparti i førersetet skal det gis full gass for etableringer i henhold til nevnte vedtak. På hvilken måte? På samme vis som når bedrifter legges ned og arbeidsplasser står i fare slik det skjedde med bl.a. Kitron og meieriet. Da skal tiltaksapparatet handle etter ordre fra kommunestyret, og ordføreren skal være sentral i det arbeidet.
Det er mange meninger om hva som kan etableres på området, men det er verdt å merke seg at planen kan rulleres i kommende 4-årsperiode, og forslag om det vil sikkert komme raskt. En slik rullering skal skje på en god og bedre måte enn med dagens plan. I saker der bygda er splittet trengs det gode prosesser og inkludering. Politikk er å prioritere og se helhet.

Venstre: Steimosletta bør utvikles og bebygges slik at den presenteres seg som et samlet, men variert, ryddig og framfor alt et moderne ansikt utad, særlig for trafikk fra nord. Det innebærer at utbyggingen bør skje ut i fra en samlet helhet hvor ulike virksomheter står godt til hverandre. Venstre mener det sjølsagt bør etableres virksomheter i tråd med planbestemmelsene i reguleringsplanen for området, dvs reiselivsbedrifter og virksomheter for plasskrevende F.eks butikk for salg av kunst, håndverk og kortreist mat (RØROS-mat) fra hele regionen, butikker av type Biltema og Jula, samt bilforretninger. Hovedsaken er et helhetlig bygningsmiljø som viser imøtekommenhet, skaper nysgjerrighet og uttrykker kreativitet. Aukrustsenteret forplikter!

Kristelig Folkeparti: Reguleringsbestemmelsene ligger fast, reiselivsformål i sør, plasskrevende vegrelatert virksomhet i nord. Nå er arealene satt i stand og aktuelle utbyggere vil kunne finne høvelig plass.

Fremskrittspartiet: Det er synd at Steimosletta skal stå og falle på om man skal ha detaljhandel eller ikke og at man setter denne opp mot Steia. Her må man ha to tanker i hodet samtidig; puss opp Steia og slipp løs utviklingen på Steimosletta. Frp mener helt klart at skal man få til noe på Steimosletta, så må det ligge en detaljhandel i bånn. Det er kun 29 mål som man kan disponere og da må man tenke enheter som bygges sammen og utnytter plassen 100%. Det må bli ett felles bygg med flere enheter/butikker inni. Bygget må være spesielt og som skaper interesse for at folk skal stoppe og at kunder kommer fra hele regionen. De sittende politikerne bør være sitt ansvar bevisst når det gjelder Steimosletta.


Befolkningsvekst

sprsmalstegnHvordan bidra til bolyst og befolkningsvekst i Alvdal?

Senterpartiet: Alvdal Senterparti mener at vi må satse på flere områder for å skape bolyst og befolkningsvekst i Alvdal. Ikke minst må vi samarbeide både med frivillig sektor, privat næringsliv, og regionale myndigheter som fylkeskommune, fylkesmann, Statens Vegvesen og andre for å gjøre Alvdalsbygda enda triveligere og bedre å bo i.
  Det å ha gode basistjenester innen skole, eldreomsorg, barnehage og helsetjenester er en selvfølge, men er svært viktig for bolyst og befolkningsvekst. Det er slik at få flytter TIL et sted bare av den grunn at disse tjenestene er gode – men dersom de er dårlige så er det svært negativt for omdømmet til stedet. Full barnehagedekning og gode skoler er det viktigste av denne type tjenester for å få unge familier til å bosette seg, og det er vi i Alvdal Senterparti opptatt av.
  Alvdal Senterparti er som kjent opptatt av tettstedsutvikling. Vi mener at det å ha et estetisk fint og levende sentrum med gode møteplasser for folk er særdeles viktig.
  Senterpartiet mener næringsutvikling er viktig. Uten arbeidsplasser bosetter ikke folk seg i Alvdal. Vi skal legge til rette med næringsarealer og bidra med en god rådgivningstjeneste for etablerere og eksisterende næringsliv.
  Kultur er viktig. Alvdal har en spennende kulturarv, og vi har mange dyktige musikere og kunstnere. Samtidig har vi også ei kjempebra kulturskole med mange dyktige lærere og engasjerte elever. Senterpartiet vil satse på kulturskola som et viktig bolyst-bidrag.
  Frivillighet er veldig viktig. I Alvdal er det et blomstrende foreningsliv, og de fleste som kommer flyttende til bygda finner et eller annet de kan delta i på fritida – dersom de selv er interessert i det. Senterpartiet vil på ulike måter støtte opp om frivilligheten.
  De ulike arrangementene i Alvdal er viktig for bolyst. Mandelpotetfestival, Solan Gundersens vinterleker, Midtsommerdager, Høstdalsdager og mye anna som skjer er viktig for innbyggerne i Alvdal. Senterpartiet vil jobbe for å få på plass en arrangementskoordinator som kan bidra til å videreutvikle disse arrangementene.
  For at folk skal bosette seg her i Alvdal må de ha et sted å bo. Senterpartiet er opptatt av at det finnes boligtomter av forskjellig størrelse og på ulike steder i Alvdal. Det må være valgfrihet – noen vil bo i et boligfelt helt sentralt i bygda og andre vil bo ved Bellingmo eller på Strømmen!
  Alvdal Senterparti er opptatt av at private aktører bygger ut leiligheter og hus for privat salg, og vil bidra til at det finnes arealer for slik utbygging.

Arbeiderpartiet: Næringsutvikling! Arbeidsplasser er nødvendig for at folk skal bli boende i bygda, og det er innbyggerne som skaper grunnlaget for kommunens inntekter. Skal kommunen ha råd til et godt tilbud til sine innbyggere og andre vedtatte tiltak, så må eksisterende arbeidsplasser utvikles og nye etableres. Det skal skje i god samhandling med næringsaktørene sjøl.
  Gode oppvekstvilkår! Ikke alle som kommer til bygda har tilknytning her fra før, og det fins eksempler på at folk har flyttet igjen på grunn av for dårlig skolefritidsordning (SFO).
  Bolyst kan skapes av innbyggerne sjøl, men kommunen legger til rette for boligbygging, barnehager, skoler og et godt pleie- og omsorgstilbud.

Venstre: Alvdøler gjør det med å være gode ambassadører i all sin ferd, ikke legge skjul på at en er alvdøl og snakke pent om bygdekvalitetene Det er vi sjøl som i ord og handling som lager ”fortellingene om oss sjøl”. Som politikere har vi blant annet forpliktelser til å fokusere på at disse ”fortellingene” må bygge på noen fakta om gode skoler, fine barnehager og trygg eldreomsorg. Fortellingene handler dessuten om at det gode liv kan skapes hele livsløpet ved at det er gode bomiljøer, et godt næringsliv i bygda og regionen og det finnes et variert arbeidsliv innafor arbeidsmarkedsregionen. Befolkningsvekst forutsetter arbeidsplasser og næringsliv. Kommunen må alltid bruke ressurser på å tilrettelegge for utvikling og ha ambisjoner. Dette er en todelt utfordring, bevare og utvikle eksisterende virksomhet og legge til rette ny. Oppdatert planverk og infrastruktur er meget viktig. For Alvdal er det vesentlig å bidra til at landbruket opplever utviklingsmuligheter. Landbruket representer både stor verdiskaping og er meget betydningsfullt for bygdas ansikt utad. Dessuten tviler Venstre på at innføring av eiendomsskatt i hele kommunen styrker bolysten i grendene.

Kristelig Folkeparti: Når vi får de forskjellige elementene i bygda til å fungere: Vi nevner eldreomsorg, godt utbygd skole- barnehage, vel tilrettelagte og varierte tomteområder, et yrkesliv med utfordringer og et kulturliv som blomstrer (her er også  spørsmålet om åpen kirke viktig) tror vi at bolyst og befolkningsvekst vil bli resultatet.

Fremskrittspartiet: Frp vil at Alvdal skal bli en “JA-kommune”. Her skal alt være mulig og ingen problemer for store. Den som vil komme å etablere seg i Alvdal skal bli tatt i mot med åpne armer og hjulpet i gang. Vi må ha boliger, barnehageplass, gode skoler og fine fritidsmuligheter. Vi må legge til rette når det gjelder hyttetomter. Dette er god grobunn for at folk også kan etablere seg og det er netto inntekt for mange i bygda.


Helse

sprsmalstegnLegetjenester og legevakt: Hvordan sikre gode legetjenester for Alvdals innbyggere?

Senterpartiet: Alvdal Senterparti vil ha legekontor på Alvdal alle virkedager. Det som er viktig for å sikre gode legetjenester for Alvdals innbyggere er å ha stabil legedekning. Vi har en dyktig lege som har vært hos oss i mange år. Målet er at også den andre legen blir her over lang tid.
  Ved siste tildeling av turnusleger kom ikke Alvdal med. Senterpartiet vil jobbe politisk for å sikre turnusleger ut i distriktene. Det er et viktig bidrag for å sikre gode legetjenester.
  Nå får vi endelig felles legevakt for Nord-Østerdalen. Det har vi jobbet med lenge! Det minsker vaktbelastningen for legene og gjøre det mer attraktivt å jobbe her i Alvdal. Det er også viktig for innbyggerne, for det vil gi en større trygghet å komme til legevakta på Tynset. Det betyr at det er kort vei til sykehuset for innleggelse om det skulle være nødvendig.
  Kommunelege 1 har en del oppgaver som kommer i tillegg til vanlig legevirksomhet. Vi ønsker derfor å få til et interkommunalt samarbeid om en kommunelege 1-stilling som kan da denne type oppgaver som mange leger slett ikke er så glad i. Det tror vi også kan hjelpe på rekrutteringen til de ordinære legestillingene.

Arbeiderpartiet: Alvdal Ap har i inneværende periode vært en pådriver for å få etablert en felles legevakt og en felles kommuneoverlege i regionen. Det er vår oppfatning at dette vil redusere legenes vaktbelastning og derigjennom demme opp for noe av den gjennomstrømmingen av leger som vi opplever i dag.?Får vi til dette kan det bidra til en bedre “legestabilitet” ved vårt legekontor. Større “legestabilitet” vil gi økt kvalitet.
  Arbeiderpartiet vil også foreslå å utrede Helsebuss fra Fjellregionen. Slike tilbud fungerer godt i andre deler av landet.

Venstre: Alvdal må samarbeide om legevakt med nabokommuner, f.eks i tråd med den ordningen som nå er etablert. Venstre ønsker primært en legevakttjenete knyttet til sjukehuset på Tynset. Alvdal Kommune må framstå som en god arbeidsgiver, med konkurransedyktige vilkår for å trekke til seg kompetente leger og fagfolk.

Kristelig Folkeparti: Ordnet legevakt i regionen er viktig for å skaffe god tilrettelegging både for lege og annet helsepersonell.  Samhandlingsreformen (ånden som går) kommer til å stille nye og store krav både til kapasitet og kompetanse, derfor må samarbeid mellom kommunene og mellom kommunene og sykehuset videreutvikles. Felles kommunelege 1 stilling kan være et av de første tiltak.

Fremskrittspartiet: Legetjenestene i bygda har i mange år vært altfor ustabile og fastlegeordningen fungerer dårlig. Vi tror at en etablert lege med familie vil være mer stabil over tid enn yngre leger som vil opp og frem og vil slutte etter noen måneder. Derfor må man legge til rette for legefamilier og sørge for at legene får være med i legemiljøer som øker kompetanse og trygghet.


Næringsliv

sprsmalstegnHvordan bidra til økt næringsutvikling i bygda?

Senterpartiet: Næringsutvikling er viktig. Alvdal er en kommune med et forholdsvis variert næringsliv, tatt i betraktning at vi er en distriktskommune.
  Senterpartiet mener at kommunen skal bidra på følgende måter:
  • Ordfører, næringssjef og rådmann skal SE næringslivet i kommunen og lytte til deres behov.    
  • Legge til rette næringsarealer. Dette har vi gjort gjennom kommuneplana og kommunedelplana. Det er satt av både tradisjonelle næringsarealer, hytte- og boligområder i disse planene.
  • Revidere strategisk næringsplan og jordbruksplan. Her er deltagelsen og engasjementet blant de næringsdrivende i prosessen vel så viktig som selve plana.  
  • Ha en god rådgivningstjeneste (såkalt førstelinjetjeneste) for etablerere og eksisterende næringsliv.
  • Bruke aktivt Destinasjon Røros (tidligere Røros Reiseliv), utvikle Tron og Jutulhogget som turiststeder og bidra til utvikling av Flåklypa.
  • Styrke etablereropplæringa i grunnskola.
  • Oppdatere retningslinjene for nærings- og kraftfond slik at disse ordningene blir mest mulig treffsikre.
  • Opparbeide næringsarealer slik at det alltid er næringstomter til salgs
  • Sørge for at det er boligtomter tilgjengelig, og stimulere private entreprenører til å bygge ut leiligheter og andre boliger.

Arbeiderpartiet: Næringslivet etterspør kompetanse for å møte stadig økende krav. Mulighet til desentralisert høyere utdanning i regionen er ett av de viktigste tiltak. De fleste blir da boende etter endt utdanning. Regionen må nå samarbeide og sørge for at vi har skolerte folk til å bemanne de nye arkivtjenestene som skal legges til Tynset. Gratulasjoner til Tynset! Dette vil få betydning for hele regionen.
  Landbruk er viktig for fjellregionene, og Storsteigen som kompetansesenter for fjellandbruket må etableres.
  Kommunen må ha et tiltaksapparat som server eksisterende bedrifter, og som tar godt imot de som har idéer.

Venstre: Venstre mener kommunen er viktig aktør for å legge til rette gjennom gode og oppdaterte planer, god infrastruktur, arealtilgang mv. Langsiktighet og forutsigbarhet er viktig. For eksempel har kommunestryet i siste periode laget en god kommuneplan hvor en har vært tydelig på arealbruken, blant annet for hyttebygging. Sentrumsplanen er viktig etter som det er her det kan oppstå flest motstridende interesser, gode planavklaringer skaper muligheter, f.eks  arel for intensive husproduksjoner
  Venstre mener dessuten det er god næringsutvikling å passe godt på det næringslivet bygda har og på den måten skape grunnlag for knoppskyting, ofte skjer den mest robuste nyskapingen ved at nye virksomheter har basis i de veletablerte. Kompetanse er ofte en begrensning for all virksomhet – å vidreutvikle Storsteigenmiljøet er ei satsing for Venstre, særlig etter som Næringsservice på Tynset har fungert så vidt lite tilfredsstillende er tiden moden for å utvikle denne tjenesten videre av kommunen sjøl i et allerede etablert kompetansemiljø.

Kristelig Folkeparti: Den landbrukspolitiske handlingsplana må videreutvikles og brukes målbevisst.  Kommuneadministrasjonen, i samarbeid med næringsetaten i Fjellregionen må ha spesiell oppmerksomhet rettet mot gründere og folk med ideer for videreutvikling.

Fremskrittspartiet: Det er viktig med et samspill på tvers av kommunegrensene. Dessuten bør det inngås et samarbeid med høyskolene for å øke kompetansen i bygda. Frp har inntrykk av at dagens politikere har for stor makt over næringslivet. De holder for mye igjen slik at næringslivet ikke får bruke sine ressurser og kompetanse på hva de er gode på. Det er næringslivet som har pengene og det er alfa omega at de er med på laget og blir lyttet til. Det er også viktig at unge med ambisjoner får lov til å prøve seg, ellers mister vi både dem, ideene og kompetansen. Alle som vil etablere seg i Alvdal skal få 5 års gratis tomt av kommunen, slik at de får sjansen til å overleve.


Eldre

sprsmalstegnHvordan sikre god livskvalitet for bygdas eldre?

Senterpartiet: God eldreomsorg er min hjertesak. Først og framst vil Alvdal Senterparti gjøre det vi kan for å gi folk et godt aktivitetstilbud. Det bedrer helsa og er positivt for den enkeltes livskvalitet. Så også for eldre. Vi ønsker møteplasser og aktiviteter i samarbeid med frivillige lag og foreninger for de som er friske hjemmeboende.
  Alvdal Senterparti vil ha nok plasser på Solsida, og vi ønsker å dekke behovet for omsorgsboliger for de som trenger det. Bemannede omsorgsboliger er et tilbud man har mange andre steder, og det er et veldig godt tilbud for de som klarer seg i egen leilighet men som føler seg utrygg ved å være alene. Dette tilbudet har vi ikke hatt i Alvdal, og det ønsker Alvdal Senterparti å få til.
  Alvdal Senterparti vil ha aktivitør på Solsida og vi ønsker et utvidet kommunalt dagtilbud for de som trenger de.
  Alvdal Senterparti mener at hjemmetjenesten gjør en veldig god jobb, og ønsker å styrke denne ytterligere slik at enda flere kan bo hjemme så lenge de ønsker det selv.

Arbeiderpartiet: Først og fremst gjennom god økonomistyring i kommunen slik at en har handlingsrom og ressurser til en god omsorg både på Solsida og så lenge en ønsker å bo hjemme. Sentrumsnære boliger med mulighet for tilsyn vil også være et tiltak for god omsorg.
  Også i omsorgsektoren er det viktig å sørge for nok bemanning med god kompetanse og å legge til rette for videre- og etterutdanning av ansatte i alle ledd, ikke minst innen demensomsorg og psykiatri. Det er viktig å tenke livslang omsorg, det er flere og flere i ung alder som sliter med helsa.

Venstre: Videreføre den satsingen som har vært gjort på Solsida de senere årene. Styrke heimebasert omsorg ytterligere. Ellers handler mye av livskvalitet for eldre om framkommelighet til butikker, arrangementer, offentlige kontorer mv. I ei spredt bosatt bygd er det krevende, men i all kommunal planlegging og ved utbygginger er det lagt vekt på at barn/unge og eldre skal føle seg trygge. Et konkret tiltak er å videreføre Serviceruta slik at eldre uten bil/førerkort kan oppleve å ha et godt liv hjemme gjennom kollektive resiemuligheter.

Kristelig Folkeparti: Etterhvert som stadig flere blir svært gamle, mange med god helse langt opp i årene, må vi utvikle botilbud som kan tilfredstille deres behov. F.eks bofellesskap.  Vi ser at heimetjenestene og ulike servicetilbud er viktige for at folk skal kunne både delta i sosialt liv og kjenne seg trygge i egen bolig. Vi ser også behovet for å vitalisere frivillig sektor. Vi mener bl a at frivilligheten skulle bli fritatt for moms. Dessuten bør frivillig ideell virksomhet stimuleres.

Fremskrittspartiet: Frp vil ha lovfestede rettigheter til de eldre. Når de får behov for tjenestene, så skal de få det – finansiert av Staten. De skal ikke være avhengig av kommunens økonomi. De eldre bør få kontroll over sitt eget liv og sine egne valg. Vi vil prioritere eldreomsorg med tanke på hva som er best for de eldre selv – ikke hva som er best for kommunens økonomi. Om det er private eller offentlig som leverer tjenestene til brukeren er ikke så viktig. Så lenge tjenesten er skikkelig, så er det ikke opp til politikerne å ta stilling til dette, men et valg brukeren gjør. Dessuten må institusjonene være av god standard og ha plass til de som kommer, slik at de slipper å bo oppå hverandre. Det må også være nok “hender” som kan ta seg av de eldre.


Ungdom, idrett og kultur

sprsmalstegnHvordan bedre rammebetingelsene for frivillig aktivitet og sikre gode tilbud spesielt for barn og unge?

Senterpartiet: Alvdal Senterparti ønsker å oppgradere og bygge på Alvdal samfunnshus.  Vi mener at Samfunnshuset igjen skal gjenoppstå som bygdas storstue og stolthet. Samfunnshuset må pusses opp slik at det blir et moderne kultur- og aktivitetsbygg, svømmehallen og garderobene må renoveres og med idrettshall som tilbygg vil Alvdalsbygda få et flott flerbrukshus. Hallen vil få flere funksjoner, og kan brukes til større arrangement av ulike slag, trening og idrett, men også til ”lavterskel” mosjonsaktiviteter.  Et slikt bygg vil bedre rammebetingelsene for frivillig aktivitet på den måten at bygda får et flott og trivelig møtested for mange slags aktiviteter.
  Alvdal Senterparti ønsker at det realiseres en ridehall på Storsteigen VGS.
  Alvdal Senterparti vil satse på kulturskola. Kulturskola leverer også tjenester til bl.a. kor og korps. Kulturskola er et viktig bidrag for å utvikle kulturen.
  Alvdal Senterparti er opptatt av samspillet mellom frivillig sektor, kommunen og privat sektor, og at dette bidrar til å utvikle frivilligheten slik at barn og unge sikres gode tilbud.
  Alvdal Senterparti vil spørre de unge hva de egentlig vil – hva slags aktiviteter og hvilke møteplasser ønsker de unge? Vi ønsker å få på plass et ungdomsråd som kan jobbe utradisjonelt – på sin egen måte.

Arbeiderpartiet: I Alvdal har vi et godt tilbud innen idrett og kultur. Folkehelse er et viktig satsingsområde, og å forebygge helseskader må bli en enda viktigere del av kulturlivet. Derfor er god samhandling med frivillig sektor viktig.
Med enkle midler kan samfunnshuset rustes opp med f.eks uttrekkbart amfi. Alvdal er ei dugnadsbygd med fantastisk mye aktiviteter og arrangementer som Solan Gundersens vinterleker, Midtsommerdager, Høstdalsdager, potetfestival og “hestearrangementer” for å nevne noe. Arbeiderpartiet vil arbeide for å få etablert en aktivitetskoordinator sammen med næringsliv, lag og foreninger. Denne vil kunne være et viktig bindeledd og avlaste den enorme dugnadsinnsatsen som må til for å koordinere og planlegge slike aktiviteter.

Venstre: Alvdal Venstre mener kultur betyr svært mye for alle, svært mye bra skapes av flinke personer og organisasjoner. Likevel fortjener og trenger kultursektoren i hele regionen et ytterligere løft som preges av noe mer langsiktighet og sytematikk. Derfor har Alvdal Venstre programfestet og vil neste kommunestyreperiode ta inititativ til en regional kulturmelding. Dette i erkjennelse av at både kulturproduksjon og kulturkonsumet i Nord-Østerdalen er ”grenseløs”, særlig gjelder det innenfor idretten, museumsvirksomheten, musikklivet og teater.  Frivilligheten arbeider allerede på tvers av kommunegrenser i betydelig grad.
  Skal vi få mer ut av beskjedne kulturkroner både på anleggs- og driftssida, kreves enda mer samarbeid mellom offentlig og private, mellom frivillighet og offentlige, mellom frivillige og private. Gjennom en regional kulturmelding systematiseres kunnskapen om alle institusjoner, organisasjoner  aktiviteter og anlegg.  På dette grunnlag er det ønskelig å sette seg noen felles mål for hele og deler av regionen mht. blant annet anleggsutbygging, arrangementsproduksjon og kompetansebygging. Den gledelige arkivetableringen på Tynset aktualiserer en regional kulturmelding ytterligere. I gleden over denne tildelingen er sjølsagt arbeidsplasser og økonomi svært viktig. Som kulturbegivenhet er dette ekstremt stort. Arkiv av denne type og format er en kulturinstitusjon som er få forunt å ha. Rent faglig vil dette tilføre regionen nye perspektiver som vil utfordre og understøtte allerede gode og viktige institusjoner.
   Fra år til år handler det om å legge til rette så frivillige står på og gjør det bra for seg sjøl og mange andre. Det er det som er ryggraden i kulturlivet. Derfor vil Venstre ”gjødsle” frivilligheta, blant anent derfor var vi med på å finanisere kunstgrasbane – derfor mener vi bredde er viktig i kulturskolen, derfor legger vi penger i idrettslagets anleggsdrift.  

Kristelig Folkeparti: Her gjelder også spørsmålet om frivillighetens plass. Vi ser at spørsmålet om momsfritak er av nasjonal karakter men det er viktig at vi sender signalene fra lokale miljøer. I bygda vår har folk stor mulighet til fritidsutfoldelse men kulturskoletilbudet bør utvides.  Dessuten ser vi at spørsmålet om innendørs treningsarealer kan løses i forbindelse med flerbrukshus.

Fremskrittspartiet: Barn og unge er vår framtid. Disse må prioriteres slik at de blir en ressurs for bygda senere i livet. Et flerbrukshus vil kunne bidra til at alle kan få være med. Bygda kan ikke bare satse på ski og fotball, da er det mange som faller utenfor. Det må etableres nye lag og foreninger som fanger opp alle og det må avsettes penger til disse. Det er supert med ildsjeler som kan ta seg av de ulike barn og unge, men disse vokser dessverre ikke på trær. Da må det være en gulrot i form av midler som får andre til å stille opp. For mange går dette utover dyrebar tid – tid som du ikke får igjen. Derfor må det avsettes midler som kan fange opp dette.

 

Ivar Thoresen
Randi Nørstebø og Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist
  • Ingen kommentarer funnet
annonse