annonse
Politikk

Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist

 MÅ REDUSERE: Rådmann Erling Straalberg uttrykte bekymring overfor kommunestyret da kommunens økonomiplan ble behandlet onsdag. Han frykter driftsreduksjoner utover de fem millionene som er vedtatt spart inn gjennom omstillingsprosessen. Foto: Ivar Thoresen

Rådmann Erling Straalberg uttrykte bekymring rundt kommunens økonomi da kommunestyret onsdag behandlet økonomiplanen for 2013-2020. Rådmannen frykter det kan bli behov for ytterligere reduksjoner i driftsnivået utover de fem millionene som er vedtatt gjennom omstillingsprosessen.

Kommunestyret fulge formannskapets vedtak om å betale kommunens pensjonsforpliktelser år for år i stedet for å velge en løsning med ti års amortisering – som det politiske flertallet har ment bare er å skyve problemene foran seg, sjøl om det gir kommunen litt mer økonomisk handlingsrom på kort sikt.

Dyrt lønnsoppgjør

– Vedtaket i økonomiplanen nå gir oss en utfordring i 2013 som gjør at vi nok må redusere driftsnivået ytterligere, utover det som allerede ligger inne i omstillingsprosessen, sa Straalberg.
  Kommunestyret hadde da allerede vedtatt årets første budsjettjustering, som medfører en reduksjon i disposisjonsfondet på 635.000 kroner for å finansiere merforbruk og nye behov så langt i år. Og rådmannen antydet at det ligger an til å komme ytterligere utfordringer framover, blant annet knyttet til forhold innen psykiatrien.
  – Dessuten ble lønnsoppgjøret dyrere enn det KLP hadde lagt til grunn. Det betyr en økt pensjonskostnad for neste år på 800.000 kroner, sa Straalberg.

BPA-innsparing

Økonomiplandebatten for øvrig handlet mye om skole, eiendomsskatt og Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA), for brukere med en eller annen form for funksjonsnedsettelse, som kommunen har krav om å gi et tilbud til.
  Til det siste ligger det inne et forslag om en besparelse på 438.000 kroner i året ved at kommunen tilbyr denne tjenesten sjøl i stedet for å kjøpe den eksternt som nå. Her påpekte rådmannen at målet var å gi et likeverdig tilbud, men til en lavere pris ved bruk av kommunens eget apparat.

Eiendomsskatt

Senterpartiet løftet sammen med Kristelig Folkeparti forslaget om eiendomsskatt for hele bygda opp på bordet igjen -  ved å fremme forslag om at det utredes forslag om innføring av eiendomsskatt for hele kommunen med sikte på innføring fra 2014, men forslaget falt med ti mot sju stemmer. Sp foreslo også at punktet om å privatisere veiene i sentrum skulle tas inn igjen i økonomiplanen. Dette falt med ni mot åtte stemmer.
  – Vi har tunge investeringer på gang og flere i vente. Når vi nå kjører ett års amortisering og gjør opp pensjonsfprpliktelsene våre etter hvert i stedet for å få en ukjent ekstraregning om ti år, vil det redusere handlingsrommet fo investeringer. En mulighet som kan bøte på dette er eiendomsskatt for hele kommunen. Det innebærer ganske betydelige inntektsmuligheter, 3,5 millioner kroner pr. år er anslått, sa Senterpartiets Leif Langodden om bakgrunnen for forslaget.
  – Eiendomsskatt skal ikke brukes til å kamuflere et for høyt driftsnivå, påpekte Arne Dagfinn Øynes (Krf). Han støttet Sps forslag og tanken om at det kan øke handlingsrommet. Øynes mente også kommunen vil slite med å få skjønnsmidler fra Fylkesmannen om inntektspotensialet som ligger i eiendomsskatten ikke er tatt ut.
  De andre partiene var ikke like begeistret for ideen.
  – Arbeiderpartiet er ikke prinsipielt mot eiendomsskatt, men ordførerens mening er at driftsnivå og økonomi må ordnes opp i først, så en eventuell eiendomsskatt gir oss handlingsrom, sa ordfører Svein Borkhus.

Skole-enighet

Politikerne var langt mer samstemte og enige i behovet for et tungt og tydelig fokus på framtidig skolestruktur. I økonomiplanen er det satt av en million kroner til forsprosjekt for ny barneskole i 2013, 40 millioner kroner og 60 millioner kroner til bygging i åra 2016 og 2017. I 2017 ligger det også inne 25 millioner kroner til rehabilitering av samfunnshuset – og med det en flerbrukshusmulighet.
  – Jeg er fornøyd med det løpet som skisseres. Det viser at vi vil gjøre det vi kan for et enda bedre læringsmiljø. Så kommer alle de andre funksjonene som er viktig for et godt oppvekstmiljø – som idrettshall, svømmehall, kulturskole og skolebibliotek. Her må vi tenke bredt, sa Venstres Live Stokstad.
  – Vi har i utgangspunktet gode skoleforhold i Alvdal, minnet hennes partifelle Stein Hoset om. – Vi tar utgangspunkt i et brukbart nivå når vi nå skal forbedre det ytterligere. Det gjorde vi også i 2000, da vi investerte 21 millioner kroner i ungdomsskolen. Det var et valg som pekte framover, også når det gjaldt plassering, sa Hoset.
  Johnny Hagen (Ap) minnet om at det ikke er investeringene som tar midlene på skolefronten, men personalkostnadene.
  – Personalkostandene er altfor høye slik de der i dag. Spesielt fordi det er vanskelig å samordne de stadig økende kravene til elever med spesielle behov. En samlokalisering av barneskolene vil gi bedre handlingsrom sa Hagen, og minnet om at det også er gode tilskuddsordninger på nybygg, trolig bedre enn på rehabilitering.
   Kommunestyret virker rimelig samstemt på at en ny felles barneskole er veien å gå for å opprettholde den gode skolekvaliteten i Alvdal i framtida. Når debatten kommer så langt at lokalisering blir et tema, kan det nok være mer delte meninger – men mange snakker varmt om Grindegga-alternativet og de mulighetene det gir, også i forhold til flerbrukshus, samfunnshus og svømmehall.
  I den vedtatte økonomiplanen ligger det et investeringsbudsjett på i overkant 210 millioner kroner i perioden fram til 2017, der TFF-boliger og renseanlegg utgjør de største investeringene utover det som er satt av til skole og rehabilitering av samfunnshuset.

Ivar Thoresen
Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist
  • Ingen kommentarer funnet
annonse