annonse
Politikk



DRO TIL SETERS: Landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) avrundet besøksrunden i Alvdal før torsdagkveldens valgmøte på Aukrustsenteret, med en tur til Per Gunnar Thoresens seter på Tronsvangen. - Setersatsingen som denne regjeringen har stått for, vil vi gjerne fortsette med om jeg får bli statsråd også etter neste ukes valg, fastslo Vedum. Foto: Margrete Nøkleby, Hedmark Bondelag.

Alvdal har i dag hatt storfint besøk av sentrale politikere midt i valgkampinnspurten, og i vakkert høstvær fikk både landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), samt eks-justisminister og Ap-topp Knut Storberget sett og opplevd mye. Begge besøkte de Storsteigen VGS, mens statsråd Vedum og hans følge fikk en smak av Synnøve Finden og seterliv hos Per Gunnar Thoresen, før kveldens valgmøte på Aukrustsenteret var siste stopp.

Knut Storberget (Ap) var førstemann ut og etter kaffeprat med ivrige Ap-tilhengere i Alvdal på Huldra, som for øvrig Storberget sa var en av hans favorittspisesteder, gikk ferden til Storsteigen VGS. – Dette har vært et av høydepunktene i valgkampen, sa Knut Storberget etter at han først hadde hatt sin egen lille time i klasserommet med en Storsteigen-klasse, for deretter å innta lunsjen sammen med dem.

– Engasjert, flott ungdom

Storsteigens nye driftsbygninger ble avslutningsvis også besøkt, og Storbergets konklusjon var helt klart at disse fasilitetene bør flest mulig få oppleve, og om de vil, studere ved. – Dere har en unik skole, og viser et engasjement som gjør meg optimistisk på vegne av neste generasjon i norsk landbruk, sa han mens han ivrig diskuterte ulike problemstillinger med elevene.

– Tenk at dere kan få med dere så mye praksis og samtidig ha lærere og skole som lager fleksible løsninger slik at de som vil videre mot høyskoler og universitetsnivå, kan få tatt teori nok til å komme inn her også, sa Storberget etter blant annet å ha lyttet til rendalsjenta Silje Finstad Mogstads vei mot å kunne søke veterinærutdanning etter endt Storsteigen-utdanning.

– Kanskje jeg skal søke meg hit sjøl gitt, sa nord-østerdalsentusiasten Storberget, og ble sporenstreks lovet plass på neste høsts nye kull med voksenagronomer av rektor Eivind Aaen. – Jeg må bare sørge for bedre lønnsomhet for bondeyrket først, sa han og inntok valgkampmoduset.

Valgtour7ENGASJERT: Storsteigen-elev Silje Finstad Mogstad (t.h.) fra Rendalen fortalte Knut Storberget (Ap) hvordan hun har fått med seg både praktisk og teoretisk ballast ved skolen, nok til at hun i etterkant trolig søker seg til veterinærutdanning. Foto: Ole Sylte Heggset.

Viktig for et aktivt landbruk

Ikke før var Storbergets besøk hos naturbrukselevene over, før Hedmark Bondelag, LO og Senterpartiets toppkandidater kom innom. Leder Einar Myki innledet med å vise til Hedmarks og ikke minst Nord-Østerdalens sterke landbruksavhengighet, hvor Alvdal troner på topp med 35 % av verdiskapingen knyttet til landbruk, skogbruk og tilhørende industri.

Vår eks-ordfører Olov Grøtting (Sp) kjemper om fortsatt plass i stortingsgruppa, og fikk lov til å slippe til med en appell også hun, ettersom landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum var forsinket. Hun trekte fram Storsteigens status, posisjon og betydning i forhold til et aktivt landbruk i regionen og på sikt kanskje fjell-Norge for øvrig.

Samtidig ga hun honnør til bondelaget som har klart å sette landbruk på dagsorden på en helt ny måte under årets valgkamp, noe som igjen avslører hvor store forskjellene er mellom partiene i landbrukspolitikken.

– Kina setter standarden

Landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum var så på plass og startet sin hilsen til Storsteigens elever og ansatte med å vise til at Kina nå adopterer mye av den europeiske levemåte, og som eksempel trekte han da fram at om hver kineser spiser en kotelett mer i året, vil dette kreve en tilgang på kraftfôr tilsvarende hele den norske kornproduksjonen.

– Derfor er det viktig at Norge har et mål om en viss sjølforsyning, og derfor mener jeg at norsk matproduksjon må økes med 20 % de neste årene, sa Slagsvold Vedum. Konflikten i Kairo som dere alle kjenner til om dagen, handler også om selvforsyning av mat. – Mangel på brød er en del av årsaken til at folk i Egypt nå gjør opprør.

Elevene ved Storsteigen fikk ellers anledning til å utfordre statsråden med spørsmål, og både rovdyr, setertilskudd og hvordan sikre framtida for den neste generasjonen i næringa, ble han utfordret på. – Til det siste er det helt klart at lønnsomheten må opp og inntektsgapet mellom sammenlignbare grupper tettes i langt større grad. Om ikke finner både dere og andre på noe anna, så enkelt er det.

– Setertilskuddet er det enighet om at skal opp, og dette er det allerede gjort bra grep på, sjøl om jeg tror det er mulig å gå lenger for å sikre at disse tradisjonene holdes i hevd. Rovdyrproblematikken er langt mer komplisert, men helt klart noe vi ønsker å kjøre hardere på i framtiden fra Sp’s side, slik at beitenæring og utsatte småsamfunn, kan sikres større forutsigbarhet.

Valgtour5SOM SEG HØR OG BØR: Rektor Eivind Aaen (t.h.) var glad for å nok en gang få ønske landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum velkommen til Storsteigen VGS, andre gang allerede i 2013. - Det er som seg hør og bør at en landbruksminister kommer til Storsteigen titt og ofte, repliserte statsråden. Foto: Ole Sylte Heggset.

Prosenttoll på ost er OK

Delegasjonen med landbruksstatsråden var så klare for ny stopp. Synnøve Findens meieri var nok hovedmålet for ærendet hans i Nord-Østerdalen denne dagen, og her fikk Vedum avklarende svar fra konsernledelsen, etter at FrP i følge bondelaget har forsøkt å kjøre fram Finden som sannhetsvitne for at ostetollen var unødvendig for norske meierier.

Etter en innledende orientering om Finden-anlegget og dets historie fram til i dag ved meieribestyrer Øyvind Berg, kom diskusjonen som ventet over på tollsatsene på importerte oster. Konserndirektør Lars Tretteteig i Synnøve Finden var tydelig i møtet torsdag på at et effektivt tollvern er nødvendig for Finden. – Jeg tror ikke det er noen uenighet mellom oss og dere når det gjelder ostetoll-prinsippene, sa Tretteteig til en tilfreds landbruks- og matminister.

Tollen på enkelte typer ost og storefekjøtt, samt lammekjøtt, ble i fjor endret fra kronetoll til prosenttoll for å gi bedre beskyttelse av norske råvarer. Dette har både Høyre og Frp gått hardt ut og vært kritiske til, blant annet da fylkespartiets topp i Hedmark FrP Tor André Johnsen, besøkte Findens anlegg i starten av august.

– Jeg tror ikke vi har så ulike synspunkter på dette området. Vi er enige i at det er nødvendig å ha et effektivt tollvern i bunn. Dette er viktig for å gi bonden et godt inntektsgrunnlag, fastslo Tretteteig.

Valgtour12ENIGE OM OSTETOLLEN: Landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (t.v.) var glad for å høre at det ikke var noen uenighet fra konsernledelsen i Synnøve Finden rundt de justeringene som ble gjort på tollvernet for osteprodukter i sommer. Videre fra venstre mot høyre ser vi konserndirektør Lars Tretteteig i Synnøve Finden, leder i Hedmark Bondelag, Einar Myki, leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke og meieribestyrer Øyvind Berg. Foto: Guro Breck, Hedmark Bondelag.

Meieriet trenger tollvernet

Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag ankom også møtelyden under møtet på Findens meieri, og utfordret Tretteteig konkret på hvorvidt han trodde de kunne drive osteproduksjon i Alvdal uten toll.

Svaret på det er ganske åpenbart: - Det vil være vanskelig å konkurrere over tid uten et tollvern. Vi må ha et effektivt system i Norge for å opprettholde melkeproduksjonen og dermed osteproduksjonen, og endringen fra kronetoll til prosenttoll bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen og sikre tilgang på norskprodusert råvare. Vi er nok rimelige enige om dette, sa Tretteteig da han svarte bondelagets øverste leder.

Uenige på melkepris

Da det kom til melkepris, derimot, var det ikke enighet mellom landbruksministeren, bondelagslederen og konserndirektøren. – Vi mener helt klart at det ikke er like konkurransevilkår mellom markedsregulatoren og den største aktøren, TINE, og mindre produsenter som oss i Synnøve Finden, sa Tretteteig. 

– Først og fremst er vi kritisk til måten prisutjevningsordningen fungerer på, og mener at selskapet må betale for høy pris på melka til Tine. For telefonsektoren er det Post- og teletilsynet som fastsetter hva Telenor kan kreve i betaling for linjeleie ut mot de andre teledistributørene og en tilsvarende tilsynsordning innen melkeproduksjon/jordbruk, er noe vi kunne tenkt oss, sa Tretteteig.

Bondelagsleder Nils T. Bjørke konkluderte med at Synnøve Finden er blant dem som er mest avhengig av tollvern og prisutjevningsordning med leveringsplikt. Og for å si det slik: - Jeg tror dere er vel så avhengig av norsk melkeproduksjon, som bonden er avhengig av Synnøve Finden. Tretteteig gjentok da sin forståelse for at det trengs et effektivt tollvern. – Men, vi vil ikke være deltakere i en politisk diskusjon, sa han klart.

Synnøve Finden har nå 12-14 prosent av gulost-markedet, etter å ha vært oppe i 20 prosent. Også innen brunost har Synnøve Finden 12-14 prosent markedsandel.
I tillegg produserer Finden store mengder gulost til matvareaktørenes egne merkevarer/private labels. Dette utgjør 30-35 prosent av Synnøve Findens produksjon, etter sterk økning i etterspørselen de siste årene.

Dro til seters

Siste post på statsrådens besøk i Alvdal på dagtid torsdag var setra til Per Gunnar Thoresen ved Tronsvangen. Her fikk statsråden hørt hvordan hverdagen er med seterdrift sommerstid, og ved selvsyn opplevd en gardbruker som har satset på et fortsatt liv på setra, gjennom større påkostninger og utvidelse av bygningsmassen for buskapen sin.

Sak fra torsdagskveldens valgpolitiske debattmøte kommer vi tilbake til! 

Fakta om ostetoll:
Regjeringen varslet i oktober i fjor at den ville gå over fra kronetoll til prosenttoll på enkelte typer ost og storfekjøtt, samt på lammekjøtt. Bakgrunnen var at kronebeskyttelsen var fastsatt i 1995, og med prisstigningen som har vært siden den gang, har tollbeskyttelsen på varene blitt lavere. Regjeringen var i sin fulle rett til å gjøre dette, motforestillingene har snarere vært av politisk art. Når det gjelder ost, var hensikten å beskytte produksjonen av norsk storkonsumost, som Norvegia, Jarlsberg og Synnøve Gulost. 40 prosent av all norsk melk går til denne produksjonen. Det er en rekke unntak fra ostetollendringen. Overgangen fra kronetoll til prosenttoll gjelder kun to av 14 tollinjer. Endringen gjelder kun harde og halvharde oster. Altså er myke oster som Roquefort, Gorgonzola, Camembert og Brie unntatt. Og blant de harde og halvharde ostene er også 14 oster unntatt.


DRO TIL SETERS: Landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp) avrundet besøksrunden i Alvdal før torsdagkveldens valgmøte på Aukrustsenteret, med en tur til Per Gunnar Thoresens seter på Tronsvangen. - Setersatsingen som denne regjeringen har stått for, vil vi gjerne fortsette med om jeg får bli statsråd også etter neste ukes valg, fastslo Vedum. Foto: Margrete Nøkleby, Hedmark Bondelag.

Alvdal har i dag hatt storfint besøk av sentrale politikere midt i valgkampinnspurten, og i vakkert høstvær fikk både landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (Sp), samt eks-justisminister og Ap-topp Knut Storberget sett og opplevd mye. Begge besøkte de Storsteigen VGS, mens statsråd Vedum og hans følge fikk en smak av Synnøve Finden og seterliv hos Per Gunnar Thoresen, før kveldens valgmøte på Aukrustsenteret var siste stopp.

Knut Storberget (Ap) var førstemann ut og etter kaffeprat med ivrige Ap-tilhengere i Alvdal på Huldra, som for øvrig Storberget sa var en av hans favorittspisesteder, gikk ferden til Storsteigen VGS. – Dette har vært et av høydepunktene i valgkampen, sa Knut Storberget etter at han først hadde hatt sin egen lille time i klasserommet med en Storsteigen-klasse, for deretter å innta lunsjen sammen med dem.

– Engasjert, flott ungdom

Storsteigens nye driftsbygninger ble avslutningsvis også besøkt, og Storbergets konklusjon var helt klart at disse fasilitetene bør flest mulig få oppleve, og om de vil, studere ved. – Dere har en unik skole, og viser et engasjement som gjør meg optimistisk på vegne av neste generasjon i norsk landbruk, sa han mens han ivrig diskuterte ulike problemstillinger med elevene.

– Tenk at dere kan få med dere så mye praksis og samtidig ha lærere og skole som lager fleksible løsninger slik at de som vil videre mot høyskoler og universitetsnivå, kan få tatt teori nok til å komme inn her også, sa Storberget etter blant annet å ha lyttet til rendalsjenta Silje Finstad Mogstads vei mot å kunne søke veterinærutdanning etter endt Storsteigen-utdanning.

– Kanskje jeg skal søke meg hit sjøl gitt, sa nord-østerdalsentusiasten Storberget, og ble sporenstreks lovet plass på neste høsts nye kull med voksenagronomer av rektor Eivind Aaen. – Jeg må bare sørge for bedre lønnsomhet for bondeyrket først, sa han og inntok valgkampmoduset.

ENGASJERT: Storsteigen-elev Silje Finstad Mogstad (t.h.) fra Rendalen fortalte Knut Storberget (Ap) hvordan hun har fått med seg både praktisk og teoretisk ballast ved skolen, nok til at hun i etterkant trolig søker seg til veterinærutdanning. Foto: Ole Sylte Heggset.

Viktig for et aktivt landbruk

Ikke før var Storbergets besøk hos naturbrukselevene over, før Hedmark Bondelag, LO og Senterpartiets toppkandidater kom innom. Leder Einar Myki innledet med å vise til Hedmarks og ikke minst Nord-Østerdalens sterke landbruksavhengighet, hvor Alvdal troner på topp med 35 % av verdiskapingen knyttet til landbruk, skogbruk og tilhørende industri.

Vår eks-ordfører Olov Grøtting (Sp) kjemper om fortsatt plass i stortingsgruppa, og fikk lov til å slippe til med en appell også hun, ettersom landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum var forsinket. Hun trekte fram Storsteigens status, posisjon og betydning i forhold til et aktivt landbruk i regionen og på sikt kanskje fjell-Norge for øvrig.

Samtidig ga hun honnør til bondelaget som har klart å sette landbruk på dagsorden på en helt ny måte under årets valgkamp, noe som igjen avslører hvor store forskjellene er mellom partiene i landbrukspolitikken.

– Kina setter standarden

Landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum var så på plass og startet sin hilsen til Storsteigens elever og ansatte med å vise til at Kina nå adopterer mye av den europeiske levemåte, og som eksempel trekte han da fram at om hver kineser spiser en kotelett mer i året, vil dette kreve en tilgang på kraftfôr tilsvarende hele den norske kornproduksjonen.

– Derfor er det viktig at Norge har et mål om en viss sjølforsyning, og derfor mener jeg at norsk matproduksjon må økes med 20 % de neste årene, sa Slagsvold Vedum. Konflikten i Kairo som dere alle kjenner til om dagen, handler også om selvforsyning av mat. – Mangel på brød er en del av årsaken til at folk i Egypt nå gjør opprør.

Elevene ved Storsteigen fikk ellers anledning til å utfordre statsråden med spørsmål, og både rovdyr, setertilskudd og hvordan sikre framtida for den neste generasjonen i næringa, ble han utfordret på. – Til det siste er det helt klart at lønnsomheten må opp og inntektsgapet mellom sammenlignbare grupper tettes i langt større grad. Om ikke finner både dere og andre på noe anna, så enkelt er det.

– Setertilskuddet er det enighet om at skal opp, og dette er det allerede gjort bra grep på, sjøl om jeg tror det er mulig å gå lenger for å sikre at disse tradisjonene holdes i hevd. Rovdyrproblematikken er langt mer komplisert, men helt klart noe vi ønsker å kjøre hardere på i framtiden fra Sp’s side, slik at beitenæring og utsatte småsamfunn, kan sikres større forutsigbarhet.

SOM SEG HØR OG BØR: Rektor Eivind Aaen (t.h.) var glad for å nok en gang få ønske landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum velkommen til Storsteigen VGS, andre gang allerede i 2013. - Det er som seg hør og bør at en landbruksminister kommer til Storsteigen titt og ofte, repliserte statsråden. Foto: Ole Sylte Heggset.

Prosenttoll på ost er OK

Delegasjonen med landbruksstatsråden var så klare for ny stopp. Synnøve Findens meieri var nok hovedmålet for ærendet hans i Nord-Østerdalen denne dagen, og her fikk Vedum avklarende svar fra konsernledelsen, etter at FrP i følge bondelaget har forsøkt å kjøre fram Finden som sannhetsvitne for at ostetollen var unødvendig for norske meierier.

Etter en innledende orientering om Finden-anlegget og dets historie fram til i dag ved meieribestyrer Øyvind Berg, kom diskusjonen som ventet over på tollsatsene på importerte oster. Konserndirektør Lars Tretteteig i Synnøve Finden var tydelig i møtet torsdag på at et effektivt tollvern er nødvendig for Finden. – Jeg tror ikke det er noen uenighet mellom oss og dere når det gjelder ostetoll-prinsippene, sa Tretteteig til en tilfreds landbruks- og matminister.

Tollen på enkelte typer ost og storefekjøtt, samt lammekjøtt, ble i fjor endret fra kronetoll til prosenttoll for å gi bedre beskyttelse av norske råvarer. Dette har både Høyre og Frp gått hardt ut og vært kritiske til, blant annet da fylkespartiets topp i Hedmark FrP Tor André Johnsen, besøkte Findens anlegg i starten av august.

– Jeg tror ikke vi har så ulike synspunkter på dette området. Vi er enige i at det er nødvendig å ha et effektivt tollvern i bunn. Dette er viktig for å gi bonden et godt inntektsgrunnlag, fastslo Tretteteig.

ENIGE OM OSTETOLLEN: Landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum (t.v.) var glad for å høre at det ikke var noen uenighet fra konsernledelsen i Synnøve Finden rundt de justeringene som ble gjort på tollvernet for osteprodukter i sommer. Videre fra venstre mot høyre ser vi konserndirektør Lars Tretteteig i Synnøve Finden, leder i Hedmark Bondelag, Einar Myki, leder i Norges Bondelag Nils T. Bjørke og meieribestyrer Øyvind Berg. Foto: Guro Breck, Hedmark Bondelag.

Meieriet trenger tollvernet

Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag ankom også møtelyden under møtet på Findens meieri, og utfordret Tretteteig konkret på hvorvidt han trodde de kunne drive osteproduksjon i Alvdal uten toll.

Svaret på det er ganske åpenbart: Det vil være vanskelig å konkurrere over tid uten et tollvern. Vi må ha et effektivt system i Norge for å opprettholde melkeproduksjonen og dermed osteproduksjonen, og endringen fra kronetoll til prosenttoll bidrar til å opprettholde melkeproduksjonen og sikre tilgang på norskprodusert råvare. Vi er nok rimelige enige om dette, sa Tretteteig da han svarte bondelagets øverste leder.

Uenige på melkepris

Da det kom til melkepris, derimot, var det ikke enighet mellom landbruksministeren, bondelagslederen og konserndirektøren. – Vi mener helt klart at det ikke er like konkurransevilkår mellom markedsregulatoren og den største aktøren, TINE, og mindre produsenter som oss i Synnøve Finden, sa Tretteteig.
– Først og fremst er vi kritisk til måten prisutjevningsordningen fungerer på, og mener at selskapet må betale for høy pris på melka til Tine. For telefonsektoren er det Post- og teletilsynet som fastsetter hva Telenor kan kreve i betaling for linjeleie ut mot de andre teledistributørene og en tilsvarende tilsynsordning innen melkeproduksjon/jordbruk, er noe vi kunne tenkt oss, sa Tretteteig.

Bondelagsleder Nils T. Bjørke konkluderte med at Synnøve Finden er blant dem som er mest avhengig av tollvern og prisutjevningsordning med leveringsplikt. Og for å si det slik: - Jeg tror dere er vel så avhengig av norsk melkeproduksjon, som bonden er avhengig av Synnøve Finden.

Tretteteig gjentok da sin forståelse for at det trengs et effektivt tollvern. – Men, vi vil ikke være deltakere i en politisk diskusjon, sa han klart.

Synnøve Finden har nå 12-14 prosent av gulost-markedet, etter å ha vært oppe i 20 prosent. Også innen brunost har Synnøve Finden 12-14 prosent markedsandel.
I tillegg produserer Finden store mengder gulost til matvareaktørenes egne merkevarer/private labels. Dette utgjør 30-35 prosent av Synnøve Findens produksjon, etter sterk økning i etterspørselen de siste årene.

Dro til seters

Siste post på statsrådens besøk i Alvdal på dagtid torsdag var setra til Per Gunnar Thoresen ved Tronsvangen. Her fikk statsråden hørt hvordan hverdagen er med seterdrift sommerstid, og ved selvsyn opplevd en gardbruker som har satset på et fortsatt liv på setra, gjennom større påkostninger og utvidelse av bygningsmassen for buskapen sin.

Sak fra torsdagskveldens valgpolitiske debattmøte kommer vi tilbake til!

 

 

Fakta om ostetoll:
Regjeringen varslet i oktober i fjor at den ville gå over fra kronetoll til prosenttoll på enkelte typer ost og storfekjøtt, samt på lammekjøtt. Bakgrunnen var at kronebeskyttelsen var fastsatt i 1995, og med prisstigningen som har vært siden den gang, har tollbeskyttelsen på varene blitt lavere.
Regjeringen var i sin fulle rett til å gjøre dette, motforestillingene har snarere vært av politisk art.
Når det gjelder ost, var hensikten å beskytte produksjonen av norsk storkonsumost, som Norvegia, Jarlsberg og Synnøve Gulost. 40 prosent av all norsk melk går til denne produksjonen.
Det er en rekke unntak fra ostetollendringen. Overgangen fra kronetoll til prosenttoll gjelder kun to av 14 tollinjer. Endringen gjelder kun harde og halvharde oster. Altså er myke oster som Roquefort, Gorgonzola, Camembert og Brie unntatt. Og blant de harde og halvharde ostene er også 14 oster unntatt.

  • Ingen kommentarer funnet
annonse