annonse
Alvdøl



 PÅ GAMLE TOMTER:  Ingrid Vollan tester huska ved barndomshjemmet. Barndommen er tema i blogginnleggene hennes og en skatt er gravd ned til venstre for huska. Hvis det da finnes noen skatt. Foto: Randi Nørstebø.

– Jeg vurderte aldri å skrive på noe anna enn dialekt, forteller Ingrid Vollan. Skuespilleren er en av Alvdal midt i vælas fredagsbloggere og fra første blogginnlegg har hun skildret barndomsminner på alvdalsdialekt. – Jeg liker å finne snodige alvdalsuttrykk, forteller skuespilleren.

– Barndomsminnene mine kan ikke skrives på noen annen måte, forklarer Ingrid Vollan. Siden oppstarten av blogginnleggene har hun vært fast bestemt på å skrive om barndomsminner. Og at de skulle skrives slik hun ville fortalt de.

Ingen skriftlig norm

Ingrid Vollan er veldig bevisst på hvordan hun formulerer seg. – Språket er veldig personlig. Jeg prøver å finne tilbake til språket slik vi snakka det og jeg liker å finne snodige alvdalsutrykk, men det jeg skriver er helt sikkert er veldig inkonsekvent:- Ja det er sikkert lesere som tenker at sånn og sånn er det rette. Men det finnes jo ingen skriftlig norm for alvdalsdialekta, jeg skriver bare slik jeg ville sagt det, fortsetter Vollan. – Jeg vet heller ikke om noen andre som skriver på denne måten som en kunne sammenlignet seg med.

Måtte snakke bokmål

Ingrid Vollan tråkket sine barnesko på Steia og dialekta er en naturlig del av henne. Hun reiste til Oslo for å studere 18 år gammel og som så mange andre som flyttet fra bygda har språket vært noe som måtte tilpasses omgivelsene og situasjonen:

– På Teaterhøyskolen lærte vi å snakke normert bokmål og det er egentlig bare i Himmelblå jeg har fått snakke dialekt i rollen min, forteller skuespilleren som ikke legger skjul på at det var ekstra moro å få snakke alvdalsdialekt i NRK-produksjonen.

– Jeg har et veldig sterkt forhold til språk. Det er en viktig del av meg, sikkert litt på grunn av jobben. sier Vollan. – Nå er det jo blitt mer bruk av dialekter overalt. Det er veldig forandra fra bare få år tilbake.– Akkurat nå er jeg faktisk ferdig med en liten rolle i Radioteateret der jeg fikk snakke alvdalsdialekt, forteller hun.

Ulikt språk til ulik bruk

Snakker du alvdalsdialekt til daglig?– Der er jeg nok som med mange andre at det er stor forskjell på hvem jeg snakker med. Det at man har ulike språk til ulik bruk er nok litt hemmelig, men slik er det. Vi tilpasser oss.

Kan du si at du blir "kje"?

– Ja, det kommer helt an på hvem jeg snakker med. "Kje" er det beste uttrykket for å vør kje, ikke noe annet ord er helt brukbart! Men det blir vanskelig forstått, innrømmer Ingrid Vollan.

Les barndomsminnene til Ingrid Vollan her.

 


 

Nåe så røtte fyse

Alvdal midt i væla spurte sine lesere på Facebook hva som er favorittene blant Alvdalsuttrykkene. – Nåe så røtte fyse, kom det kjapt fra Solveig Bjørklund. – Våsmes, repliserte Gunvor Brenne.

Her følger en liste over Facebook-lesernes (i parentes) favoritter:

  • Ei ra sjø (Kjell Arne Hugubakken)
  • Våsmes (Gunvor Brenne)
  • Vassaval (Anne Marit Bjørn Gjermundshaug)
  • Omaschle (Arne Aaeng og Mona Murud)
  • Haggursle (Marit Vollan)
  • Kjurkje (Halvor Hauen)
  • Svellræv (Jan Erik Skogli)
  • Stussle (Jan Erik Skogli)
  • Glams (Halvor Hauen)
  • Tjøkkødøl (Ole Martin Jortveit)
  • Svengle (Ole Martin Jortveit)
  • Snørvøtt (Halvor Hauen)
  • Håndrævle (Rigmor Hafstad)
  • Nøssøbjønn (Halvor Hauen)
  • Jæven skjære (Hege Trøen)
  • Trævkloppa (Ann Iren Hårdnes Sand)
Følg dialektdialogen på Facebook her. Har du et favorittuttrykk? 
Randi Nørstebø
    • Ingen kommentarer funnet
    annonse

    Cron Job Starts