annonse
Alvdøl

Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist

 HEDER OG VERDIGHET: Ei gammel faltbrødkorg har kommet til heder og verdighet. Og den har en fascinerende historie, som Per Hvamstad skriver om i denne artikkelen. Foto: Per Hvamstad

Etter å ha stått på stabburet i lang tid, har nå ei fin malt flatbrødkorg kommet til heder og verdighet, og plassert i gangen på en gard i Alvdal. Flatbrød ble jo brukt hele året, ikke minst til jul, da flatbrødstøa på stabburet skulle være ny og ekstra stor. Denne flatbrødkorga har også stått på stabburet, og det så lenge at nåværende eier ikke har hørt noe særlig om bakgrunn og historie.

Men flatbrødkorga kan forteller mye sjøl og, og supplert med bygdeboka, blir det ei interessant historie.
  Det er ikke noen vanlig korg, mer et stort rundt trefat, om lag ¾ m i diameter og med ca 15 cm høge kanter. Korga er sveipet, ei tynn og lang trespon er bøgd sirkelrundt og naglet sammen, så er det felt inn botn av breie bord, påsatt kuleformete bein, ca 10 cm høge. Spona som er brukt er ganske tjukk, så det har vært en dyktig handverker som har klart å få korga helt rund.
  Det var plass til bra med flatbrød i korga. Sida den var brukt til mat er den umalt innvendig. Utvendig er den imidlertid malt, i rødt og blått, og med ei interessant tekst i hvitt:
  Anne Ols Datter Branvold * Anno 1819 * Malet og be Kostet af  ….  av resten er dessverre det meste borte. Ikke nok med dette, men under er det skåret inn O I S 1801

Her er det mange interessante ting!.
  Branvold er jo kjent som både grende- gards- og slektsnavn i Alvdal. Her ser det ut til å være brukt som slektsnavn. Det er i så fall tidlig, som regel ble det bare OlsSen eller OlsDatter, altså farens fornavn, pluss sønn eller datter, alt etter kjønn. Bruk av slektsnavn, som ofte var det samme som gardsnavnet, kommer ganske seint.
  Malet og be Kostet af  er også en svært sjelden formulering. Somme ganger får vi opplyst om hvem som har bekostet gjenstanden eller det utførte arbeidet. Da kan det stå skrevet bekostet av, andre ganger tolker vi det på grunnlag av de initialer og årstall vi finner på mønsås, på skap, kister og liknende gjenstander med prestisje. Svært sjelden opplyses det om hvem som har utført arbeidet. Men her er det samme personen som har bekostet og malt. Ut fra sammenhengen kan vi anta et det er en gave.
  Mer kan vi ikke lese ut av gjenstanden. Vi må ta i bruk andre kilder. Familiens slektsforsker fant nokså raskt fram til rette vedkommende i bygdeboka for Alvdal; nemlig Anne Olsdatter, bosatt på Berget søndre på vestsida av Glåma inntil Rv 3. Brannvollsgardene ligger jo på begge sider av Glåma. Anne Olsdatter var født Baugslien i 1777 og gift 1801 med Knut Kristoffersen fra Gulløyen, som fra 1802 er bruker i Berget søndre.

Sjøl om mye av navnet på han, som malet og bekostet, er vasket eller slitt vekk, er det lett å tyde fornavnet til Knud, noen bokstaver i etternavnet lar seg også tyde, og ved hjelp av det vi veit fra bygdeboka, tolker vi det til Christophersen.
  Altså har Anne Olsdatter Branvold i 1819 fått denne flatbrødkorga i gave av ektemannen Knut Kristoffersen, som både har bekostet den, det tolker vi til at han har kjøpt, skaffet seg den, fra en annen handverker, men han har malt sjøl! Enn så lenge veit vi ikke noe om anledningen. Men kikker vi under er det altså skåret inn OIS 1801. I følge bygdeboka ble Anne og Knut gift i 1801! Kan brødkorga ha vært en friargave, som i utgangspunktet var umalt. Etter de kom til Berget søndre har så arbeidet med garden tatt all tid. Knut var en drivende gardbruker og dyktig smed, så det ble kanskje ikke tid til å male den før i 1819. Dette er nok et dristig forslag, så andre muligheter tas imot med takk.
  Knut og Anne har ingen barn. Knut dør i 1829 og Anne gifter seg oppatt 4 år seinere med Karl Olsen Hauen på Brannvollen. Han er 29 år yngre, og de to blir skilt etter stutt tids ekteskap. Det var jo heller ikke så vanlig på den tida. Anne dør i 1857.

Flatbrødkorga er en fin gjenstand, med interessante opplysninger og personer knyttet til seg. Så er sjølsagt to spørsmål: Hvem er OIS? Vi kan vel antyde at det er han som laget flatbrødkorga i 1801. Er det noen som har sett måken. Jeg har sett flere slike, særlig i Rendalen. Neste spørsmål er: Finns det flere ting som Knut Kristoffersen har malt bevart rundt om kring i Alvdal eller andre steder? Tenk om noen kunne hjelpe oss med flere opplysninger. Fortsatt god jul!

Kilder:
Steimoeggen, Einar Alvdal Ei bygdebok, 1952

korg2
TYDELIG: Mye av teksten er tydelig på flatbrødkorga, som kan være laget i 1801. Foto: Per Hvamstad

Ivar Thoresen
Per Hvamstad
Redaktør/Journalist
  • Ingen kommentarer funnet
annonse

Cron Job Starts