annonse
Kultur



RESTAURERT: Her er kverna ferdig restaurert, med ny vassrenne og dam. Kulturstyret var med og la torvtaket. Foto: Per Hvamstad.

Per Hvamstad gir en guidet tur på Alvdal midt i væla for de som ikke hadde anledning til å være med på turen til kvernhuset i Aursjøbekken i helga.

Mange har ennå ikke besøkt kjerna i Aursjøbekken. Den er restaurert og gir mye lærdom om liv og virke i eldre tider. Per Hvamstad var turleder for en guidet tur til kverna på søndag. For de som ikke hadde anledning til å være med på turen har vi fått noen bilder og notater til leserne.

Det finnes ulike typer kverner; handkvern som blant anna ble funnet på Osebergskipet (834). Det eldste kjente funnet er fra ca år 300 i Østfold. Så har vi vassdreven kvern eller bekkekvern som er funnet ved Hovedøya i Oslo ca 1200. Så når kom bekkekverna til Alvdal? På Steimoeggen var det 48 kvernhus. Den eldste bekkekverna i Alvdal var fra 1661. Det var videre tolv kverner ved de eldste gardene på Kveberg, Steien, Sjulhus og Brandvoll. Kvernene sto i Kvernbekken og ved Tronsåa.

Skattesnusk?

Fra 1775 kan man finne en oversikt over kverner som betalte avgift i 1770. I denne oversikten har Alvdal bare to kverner som lå på Strømmen og Brandsnes. Det pussige er at i samme oversikt er det åtte kverner i Tolga, sju i Vingelen og tre i Os:

– Dette må enten bety at kvernene ikke er oppgitt, eller at de var for små. Det siste er tvilsomt, mener Per Hvamstad.

Kverna i Aursjøbekken

– Kverna i Aursjøbekken var den siste på skansen, og var ei felles kvern for Aursjøbekken og Granviken. Her kan kan finne en stokk merka med årstallet 1842. Kverna er tatt ned og satt opp att i hvert fall to ganger, forteller Hvamstad. På andre sida av bekken var det ei oppgangssag.

Kverna ble restaurert i tidsrommet 1976-78. Da ble den tatt helt ned og det ble satt i mye nytt tømmer i nederste delen, ny kvernkall og vassrenne. Tømmermannen Ola Bihaug laget kopier av eksisterende rester, slik at kverna nå framstår slik den en gang var. Restaureringa var et spleiselag mellom Alvdal kommune og Sparebanken Hedmark.

KvernfrFØR: – Slik såg kvenna ut før restaurering, øverste delen av tømmeret var bra, men taket var borte og vassrenna oppråtne. Også nå gjelder det å holde skogen på avstand så har elever og lærere ved Plassen og Steigen skole  bidratt til det og fått servert vassgraut som takk, med Thoralf Grøtting som kyndig "mjøner", forteller Per Hvamstad. Foto: Per Hvamstad. 

Kvern1    Kvern5

EFFEKTIVT: Det skal ikke mye vatn til før kvernkallen svinger seg. Det er den øverste steinen som går rundt. Den kan også løftes opp så det ikke går varmt. Kornet som er i skreppa over steinen, drysser fordi det rister fordi kjeppen til venstre står ned på steinen. Mjølsekken festes på viuspenningen til venstre. Foto. Per Hvamstad.

kvern3KORNBADSTU: Før maling måtte kornet tørkes i bastu. Det var det også i Aursjøbekken, og den sto litt nord for tunet. – Bastua ble brukt som skogsbu og stall noen tiår, men er nå satt oppatt, forteller Hvamstad. Foto: Per Hvamstad.

kvern2GAMMELT: Rester etter oppgangssaga, fundament og vassrenne. Foto: Per Hvamstad.

 

Kilde: "Kvernhus og oppgangssager" av Einar Steimoeggen, Alvdal Bygdebok.

Randi Nørstebø
    • Ingen kommentarer funnet
    annonse