annonse
Kultur



 BRAGEPRISVINNER: Arnhild Skre holdt foredrag om Hulda Garborg. Foto: Kai Røen.

Godt planlagt eller tilfeldigheter?! I alle fall: I kveld var Hulda Garborg tilbake i Alvdal, 124 år etter hun kom flyttende og skulle bosette seg på Kolbotnen sammen med sin ektemann Arne Garborg.

Det var forfatteren Arnhild Skre, ankom med toget kl 15 og ga et gnistrende foredrag, drog kl 17, som brakte Hulda Garborg tilbake til Alvdal, Kolbotnen og Nord-Østerdalen. I løpet av en god klokketime fikk tilhørerne fornye og utvide sitt bekjentskap med en av de største kulturpersonlighetene og -aktivistene rundt forrige århundreskifte. En virkelig nasjonal strateg, som følte strekt tilknytning til regionen. Til dere som ikke var der: Fortvil ikke. Arnhild Skre kommer tilbake til Garborgdagane i august 2012.

Etterrettelig fortelling

Arnhild Skre er journalist og forfatter med lang fartstid. De siste åra har hun studert historie ved universitet og biografien om Hulda Garborg er et historieprosjekt, med kilder og notatapparat. Men for å kunne få fram den mangfoldige personligheten, virkelig favne om Hulda Garborg og hennes dynamiske krefter, har det vært nødvendig å blande litt tilnærmingsmåter, derfor har hun også tatt fortellerevnen. Men fortellinga er garantert etterrettlig. Verket Hulda Garborg. Nasjonal strateg , utgitt på Det norske Samlaget, der forresten Ivar Mortensson Egnund var sentral, se seinere, er den første faghistoriske framstillinga om Hulda Garborg satt inn i si samtid. Det har blitt et solid arbeid, på vel 600 sider. Vi følger hovedpersonen fra vugge til grav, men vi følger også den unge nasjonen Norge gjennom viktige år, fra 1880 åras viktige sentrale politiske konflikter og valg til slutten på 1930-åra, med truende skyer over Europa og Norge.

Periferi og sentrum

Ved å følge Hulda får vi innblikk i familiære, lokale forhold, men også viktig historiske overblikk. Sentralt er kampen, Hulda og Arne Garborg, sammen med mange andre da og seinere har ført i kampen mellom sentrum og periferi og kampen for å verdsette det lokale og nasjonale utgangspunkt for videre utvikling.

Det er ikke mulig å komme inn på alle emnene som Arnhild Skre berørte og som boka gir mer innsyn i. Det må bare bli noen stikkord for videre lesing. For de frammøtte var det ekstra interessant at ulike litterære produkter og prosjekter med lokal tilknytning, ble satt inn i en større sammenheng.

Hulda

Hulda Garborg, født Bergersen, hadde sine første barneår i Stange, etter hvert som datter av en fallert jurist og storbonde. Foreldra ble skilt, så hun og søstrene vokste opp som de eneste skilsmissebarn på Hamar, der mora prøvde å skaffe seg et utkomme. Hulda nøt godt av en viss solidaritet blant foreldras gamle venner og bodde i perioder på storgarder på Hedemarken. Hun fikk dessuten tross alt en god skolegang i det liberale pedagogiske miljøet som utviklet seg på Hamar. Da hun, sammen med mora, flyttet til Kristiania, ble hun butikkjomfru hos Brødrene Dobloug. Mikkel Dobloug førte henne inn i det liberale miljøet rundt det liberale Kristiania Arbeidersamfunn, der våpentrening, kontakt med protestgrupper rundt i Europa, kristendom kritikk og anna samfunnskritiske temaer var sentrale. Som erklært venstre radikaler, var det forventet at Hulda også skulle lære landsmål. Det førte til at hun kom i målskole hos Ivar Mortensson Egnund, varige vennskapsband ble knyttet og kontakten med Arne Garborg, landets mest fryktede fritenker og som av den grunn mistet jobben som Riksrevisor, ble knyttet.

Strålte i Strålsjøåsen

Til Strålsjøåsen kom Hulda første gang i 1886, sammen med venninner tok hun inn på Strålberg. Arne Garborg og venner var på Kolbotnen. Etter denne sommeren sies det at Garbrog strålte, mens Hulda grublet. Det vokste fram nærmere kontakt.3. desember 1887 giftet de seg og dagen etter la de Kristiania, som de oppfattet som et skikkelig pietistisk høl, bak seg og drog til Kolbotnen. Som mange likesinnede var de svært skuffet over retningen Venstre la seg på i Storting og Regjering.

Gjennom arbeidet sitt om Hulda Garborg har Arnhild Skre avdekker et handlings- og viljesprosjekt som er helt spesielt. Hulda Garborg oppfattet seg som skjønnlitterær forfatter, skrev og dramatikk. Hennes sakprosa er også svært omfattende med bøker og ikke minst artikler. Den litterære virksomhet omfatter til sammen 40 talls bøker. Skre måtte gi opp å kartlegge alle artiklene og småskrifter, det ville antydningsvis krevd to årsverk.

Hennes første skjønnlitterære bok Ett frit forhold kom i 1892.

Preget samfunnsdebatten

Ekteparet Garborg preget mye av samfunnsdebatten innpå 50 år, i 1870-90 var det Arne, så tok Hulda over og fortsatte så lenge hun skrev. Hun var opptatt av pedagogiske spørsmål, opplæring, viktigheten av frisk luft og aktivitet, kosthold, klær, mote og kvinnespørsmål. Hun var i opposisjon til kvinnebevegelsen, som ville gjøre kvinnene mer lik menn.

For Hulda Garborg var det viktig å kombinere, vise sammenhengen mellom det lokale, nasjonale med viktige internasjonale trender. Det viser hun bl a i boka Heimestell som kom i 1899. Mye av innholdet er hentet fra nærmiljøet, ikke minst i Strålsjøåsen, men supplert med viktige trender fra tysk og fransk moderne kosthold. Viktigheten av grønnsaker ble understreket og bruk av sopp. De to siste var det ikke mye av i det tradisjonelle kostholdet. Oppskrifter pasta og rizotto kom også med. Kaffe og te ble ikke akseptert, for ikke å snakke om tobakk. Vin var bra, men da skulle den være produsert på norske bær.

Kultur og landsmål

Navnet Hulda Garborg er ensbetydende med innsats for teater på landsmål / nynorsk og folkdans –folkeviseleik – sammen med bunader. Etter mye strid og arbeid fikk hun startet opp Det norske spellaget, der alvdølen Johan Mikkelsen var med, seinere bonde på Nygard. De turnerte i Kristiania og landet rundt med stykker framført på nynorsk. En innsats som gjennom mye pipekonserter og strid, førte fram til Det norske teater. Arne Garborg var en behjelpelig ideolog, men det var Hulda som gjennomførte det praktiske arbeid og tok støt på støt.

Gjennom Ivar Mortensson-Egnund, Kolbotnen og Strålsjøåsen fikk Alvdal en spesiell plass i Hulda Garborgs liv. Mange som hørte Arnhild Skre søndag, kunne nikke gjenkjennende til mange begivenheter, men som en tilhører antydet: Vi er nok ikke klar over hvor stor Hulda Garborg er. Stort takk til Arnhild Skre som har gitt oss muligheten for etter hvert å skjønne det.

aukaiforedrag04122011-01ARNHILD SKRE: Fersk Brageprisvinner gjestet Aukrustsenteret søndag. Foto: Kai Røen. 

Per Hvamstad
    • Ingen kommentarer funnet
    annonse